Notasjon og symboler

Bokstavene tar slutt lenge før størrelsene gjør det. Den samme $A$ -en er areal i geometrien, svingningsamplitude i fysikken og akkommodasjonsamplitude i klinikken, og ingen av dem viker for de andre – de er alle den etablerte skrivemåten i sitt eget fag. Registeret under lister derfor hver betydning for seg, med enheten den bærer og stedet den innføres; tallet i kolonnen «Innført i» er kapittel og seksjon, slik at 7.3 er seksjon 3 i kapittel 7 og «12 (ingress)» er kapittelboksen fremst i kapittel 12. Siste kolonne er den du får mest bruk for: den navngir de andre betydningene den samme bokstaven har i boka, så du kan avgjøre hvilken som gjelder der du står. Latinske bokstaver kommer først, deretter greske; store bokstaver står før små av samme tegn.

Tabell 1: Notasjon og symboler: hver betydning med enhet, innføringssted og de konkurrerende betydningene.

Symbol	Betydning	Enhet	Innført i	Andre betydninger i boka
$A$	areal	${\mathrm{m}}^{2}$	5.7	akkommodasjonsamplitude (12.2), svingningsamplitude (8.1), glassbredde i boksmålet (4.1), A-konstant (16.5)
$A$	akkommodasjonsamplitude, $A=P_{\text{n\ae r}}-P_{\text{fjern}}$	$\mathrm{D}$	2.8; 12.2	areal (5.7), svingningsamplitude (8.1), forstørrelse $M$ (9.6), A-konstant (16.5)
$A$	akkommodasjonsbehov, $A=1/d$	$\mathrm{D}$	3.1	amplituden er kapasitet, behovet er krav (12.2)
$A$	svingningens amplitude	$\mathrm{m}$	8.1	akkommodasjonsamplitude (12.2), areal (5.7)
$A$	glassbredden i boksmålsystemet	$\mathrm{mm}$	4.1	areal (5.7), akkommodasjonsamplitude (12.2)
$A$	kunstlinsens A-konstant i SRK-formelen	–	16.5	akkommodasjonsamplitude og -behov (12.2), areal (5.7)
$A$	hjørne og vinkelen i det, i trekantnotasjonen	–	5.2	areal (5.7)
AL	aksiallengde	$\mathrm{mm}$	12.1	holdes fra netthinneavstanden $L$ i $P=n^{\prime}/L$ (2.8) og fra knutepunkt–netthinne-avstanden $16.7\text{\,}\mathrm{mm}$ (12.1)
AC/A	akkommodativ konvergens per dioptri akkommodasjon	prismedioptri per $\mathrm{D}$	16.3	–
add	nærtillegget	$\mathrm{D}$	14.3; 15.4	foreløpig anslag i 14.3, endelig balansert tillegg i 15.4
$a$	akselerasjon	$\mathrm{m}\text{\,}{\mathrm{s}}^{-2}$	7.1	spaltebredde (10.2), stigningstall (3.1), trekantside (5.2)
$a$	spaltebredde	$\mathrm{m}$	10.2	akselerasjon (7.1)
$a$	stigningstall i $f(x)=ax+b$	–	3.1	akselerasjon (7.1)
$a$	startverdi i $f(x)=a\cdot b^{x}$	–	3.3	stigningstall (3.1)
$a$	siden motstående hjørnet $A$	$\mathrm{m}$	5.2	akselerasjon (7.1)
$a$	amplitudeleddet i sinusgitteret $L(x)=L_{0}+a\sin(bx)$	$\mathrm{cd}\text{\,}{\mathrm{m}}^{-2}$	5.4	bærer Michelson-kontrasten $C=a/L_{0}$ (11.5)
$B$	glasshøyden i boksmålsystemet	$\mathrm{mm}$	4.1	trekanthjørne (5.2)
$B$	hjørne og vinkelen i det, i trekantnotasjonen	–	5.2	glasshøyde i boksmålet (4.1)
BC	kontaktlinsens basiskurve, brukt som styrke i $P_{\text{t\r{a}re}}\approx\text{BC}-K_{\text{flatest}}$	$\mathrm{D}$	15.5	basiskurven som radius, BOZR (3.2; 15.5)
BOZR, BOZD, TD	kontaktlinsens bakre optiske soneradius, optiske sonediameter og totaldiameter	$\mathrm{mm}$	15.5	–
$b$	konstantledd i $f(x)=ax+b$	–	3.1	vekstfaktor (3.3), rektangelbredde (5.7), uskarphetssirkelens diameter (12.3)
$b$	vekstfaktor i $f(x)=a\cdot b^{x}$	–	3.3	konstantledd (3.1)
$b$	rektangelets bredde i $A=lb$	$\mathrm{m}$	5.7	konstantledd (3.1)
$b$	uskarphetssirkelens lineære diameter	$µ m$	12.3	rektangelbredde (5.7)
$b_{0}$ , $b_{1}$	regresjonslinjens skjæring og stigning	dataenes enhet	13.7	konstantledd og stigningstall i $f(x)=ax+b$ (3.1)
$C$	sylinderstyrken i resepten, med $C\leq 0$	$\mathrm{D}$	2.3	integrasjonskonstant (6.4), krumningssenter (9.5), trekanthjørne (5.2), kontrast (11.5), konvergenskrav (16.3)
$C$	integrasjonskonstanten	–	6.4	sylinderstyrke (2.3)
$C$	krumningssenteret til en flate eller et speil	–	9.4; 9.5	sylinderstyrke (2.3)
$C$	hjørnet med den rette vinkelen i trekantnotasjonen	–	5.2	sylinderstyrke (2.3)
$C$	kontrast, Weber eller Michelson	–	11.5	sylinderstyrke (2.3); kontrastterskelen $C_{\text{terskel}}$ (16.2)
$C$	binokulært konvergenskrav	prismedioptri	16.3	sylinderstyrke (2.3), kontrast (11.5)
CS	kontrastfølsomhet, $\text{CS}=1/C_{\text{terskel}}$	– (oppgis ofte i log-enheter)	16.2	–
$c$	bølgefart og lysfart	$\mathrm{m}\text{\,}{\mathrm{s}}^{-1}$	8.2	Prentice-desentrering (4.3), konstantledd i andregradsfunksjonen (3.2), trekantside (5.2)
$c$	desentrering i Prentice’ regel $P=cF$	$\mathrm{cm}$	4.3	lysfart (8.2)
$c$	konstantleddet i $f(x)=ax^{2}+bx+c$	–	3.2	lysfart (8.2)
$c$	hypotenusen, siden motstående $C$	$\mathrm{m}$	5.2	lysfart (8.2)
$c_{\text{vev}}$	lydfart i øyevev, $1555\text{\,}\mathrm{m}\text{\,}{\mathrm{s}}^{-1}$	$\mathrm{m}\text{\,}{\mathrm{s}}^{-1}$	8.4	lysfart $c$ (8.2)
$D$	dioptri, $1\text{\,}\mathrm{D}$=$1\text{\,}{\mathrm{m}}^{-1}$ (enhetssymbol, ikke variabel)	–	2.2	diameter (5.1), pupillediameter (8.3)
$D$	diameter, $D=2r$	$\mathrm{m}$	5.1	dioptrienheten (2.2)
$D$	pupillens eller åpningens diameter i diffraksjonsformlene	$\mathrm{mm}$	8.3; 10.3	diameter generelt (5.1), dioptrienheten (2.2)
$D_{\text{ref}}$	referanseavstanden $0.25\text{\,}\mathrm{m}$	$\mathrm{m}$	2.4	–
$Dk/t$	kontaktlinsens oksygentransmissibilitet	sammensatt (se 15.5)	15.5	–
DBL	avstanden mellom de to boksene i innfatningen	$\mathrm{mm}$	4.1	–
$d$	vertex-avstand	$\mathrm{m}$	2.4	spalteavstand (10.1), arbeidsavstand (14.1), flateavstand (12.1), Cohens $d$ (13.6)
$d$	spalteavstand	$\mathrm{m}$	10.1	vertex-avstand (2.4), Cohens $d$ (13.6)
$d$	avstanden mellom to flater i Gullstrands ligning og i toppunktstyrken	$\mathrm{m}$	12.1; 15.1	vertex-avstand (2.4)
$d$	arbeidsavstand, med arbeidsavstandsdioptrien $1/d$	$\mathrm{m}$	14.1	vertex-avstand (2.4), lupens arbeidsavstand (9.6)
$d$	Cohens $d$ , standardisert effektstørrelse	–	13.6	alle avstandsbetydningene over
$\bar{d}$ , $d_{i}$	differansen mellom to metoder og gjennomsnittet av dem, i Bland–Altman	måleenheten	13.8	Cohens $d$ (13.6)
$E$	sfærisk eksess	$\mathrm{rad}$ eller grad	5.9	energi (7.3), irradians og belysningsstyrke (11.2), forventet celletall (13.7)
$E_{k}$ , $E_{p}$	kinetisk og potensiell energi	$\mathrm{J}$	7.3	sfærisk eksess (5.9)
$E_{e}$	irradians	$\mathrm{W}\text{\,}{\mathrm{m}}^{-2}$	11.2	energi (7.3)
$E_{v}$	belysningsstyrke	$\mathrm{lx}$	11.2	energi (7.3)
$E(X)$	forventningsverdien til en stokastisk variabel	dataenes enhet	13.5	energi (7.3)
$E$	forventet celletall i kji-kvadrat-testen	–	13.7	energi (7.3), belysningsstyrke (11.2)
$e$	tallet $e\approx 2.71828$	–	6.3	øyeavstand bak lupen (15.6), merket for energetiske størrelser (11, ingress)
$e$	øyets avstand bak lupen i synsfeltformelen	$\mathrm{cm}$	15.6	tallet $e$ (6.3)
e (nedsenket)	merke for energetiske (radiometriske) størrelser, som i $\Phi_{e}$ og $E_{e}$	–	11 (ingress)	motstykket er nedsenket v for de visuelle størrelsene
$F$	kraft	$\mathrm{N}$	7.2	glasstyrke (4.3), flatestyrke (9.4), brennpunkt (9.4), F-observator (13.7), antiderivert (6.4)
$F$	glasstyrken i Prentice-sammenheng, $P=cF$	$\mathrm{D}$	4.3	kraft (7.2)
$F_{1}$ , $F_{2}$	fram- og bakflatens styrker i et glass	$\mathrm{D}$	9.4; 15.1	kraft (7.2)
$F$ , $F^{\prime}$	fremre og bakre brennpunkt (punktnavn i figurer)	–	9.4	kraft (7.2), glasstyrke (4.3)
$F$	F-observatoren i ANOVA	–	13.7	kraft (7.2), glasstyrke (4.3)
$F$	en antiderivert til $f$ , med $F^{\prime}=f$	–	6.4	kraft (7.2)
$F_{B}$	Badal-linsens styrke	$\mathrm{D}$	14.5	kraft (7.2)
$f$	brennvidde	$\mathrm{m}$	2.2	frekvens (7.4), funksjon (3.1), sannsynlighetstetthet (13.5)
$f$	frekvens (temporal)	$\mathrm{Hz}$	7.4	brennvidde (2.2); holdes fra romlig frekvens i cpd (5.4)
$f(x)$	funksjon av $x$	–	3.1	brennvidde (2.2)
$f(x)$	sannsynlighetstetthet	–	13.5	funksjon generelt (3.1), brennvidde (2.2)
fg	frihetsgrader	–	13.2	skrives aldri $\nu$ – det er Abbe-tallet (9.7)
$G$	tyngde, $G=mg$	$\mathrm{N}$	7.2	–
$g$	tyngdeakselerasjonen $9.81\text{\,}\mathrm{m}\text{\,}{\mathrm{s}}^{-2}$	$\mathrm{m}\text{\,}{\mathrm{s}}^{-2}$	7.1	grunnlinje (5.7)
$g$	grunnlinjen i arealformlene	$\mathrm{m}$	5.7	tyngdeakselerasjon (7.1)
$g_{1}$	utvalgsskjevhet	–	13.2	grunnlinje (5.7)
$H$ , $H^{\prime}$	hovedpunktene i et tykt system	–	12.1	bestråling (11.2), hypotese (13.6)
$H_{e}$	bestråling (dose)	$\mathrm{J}\text{\,}{\mathrm{m}}^{-2}$	11.2	hovedpunkt (12.1)
$H_{0}$ , $H_{1}$	null- og alternativhypotese	–	13.6	hovedpunkt (12.1)
$h$	høyden i trekant og parallellogram	$\mathrm{m}$	5.7	objekt- og bildehøyde (9.4), tilvekst i grensedefinisjonen (6.2)
$h$ , $h^{\prime}$	objekt- og bildehøyde	$\mathrm{m}$	9.4	høyde i plane figurer (5.7)
$h$	den lille tilveksten i $f^{\prime}(x)=\lim_{h\to 0}\frac{f(x+h)-f(x)}{h}$	–	6.2	høyde (5.7)
$I$	treghetsmoment	$\mathrm{kg}\text{\,}{\mathrm{m}}^{2}$	7.4	intensitet (8.4), strålingsstyrke og lysstyrke (11.2)
$I$	intensitet	$\mathrm{W}\text{\,}{\mathrm{m}}^{-2}$	8.4; 10.1	treghetsmoment (7.4)
$I_{0}$	referanseintensiteten $1\text{\times}{10}^{-12}\text{\,}\mathrm{W}\text{\,}{\mathrm{m}}^{-2}$	$\mathrm{W}\text{\,}{\mathrm{m}}^{-2}$	8.4	treghetsmoment (7.4)
$I_{e}$	strålingsstyrke	$\mathrm{W}\text{\,}{\mathrm{sr}}^{-1}$	11.2	treghetsmoment (7.4), intensitet (8.4)
$I_{v}$	lysstyrke	$\mathrm{cd}$	11.2	treghetsmoment (7.4), intensitet (8.4)
ICC	intraklassekorrelasjon	–	13.8	–
IQR	kvartilbredde, $Q_{3}-Q_{1}$	dataenes enhet	13.2	–
$J_{0}$ , $J_{45}$	effektvektorens to astigmatiske komponenter	$\mathrm{D}$	15.2	–
$K$	keratometri, hornhinnens gjennomsnittsstyrke $K=(K_{1}+K_{2})/2$	$\mathrm{D}$	2.3; 9.5	okulær refraksjon (12.3; 14.1); brukt i 15.5 og 16.5 i keratometribetydningen
$K_{1}$ , $K_{2}$	hornhinnestyrken i de to hovedmeridianene	$\mathrm{D}$	2.3	–
$K$	okulær refraksjon, brytningsfeilen referert til hornhinneplanet	$\mathrm{D}$	12.3; 14.1	keratometri (2.3; 9.5)
$K_{m}$	maksimal fotopisk lyseffektivitet, målt ved $555\text{\,}\mathrm{nm}$	$\mathrm{lm}\text{\,}{\mathrm{W}}^{-1}$	11.3	keratometri- $K$ (2.3), $K_{cd}$ (11.3)
$K_{cd}$	den fastsatte SI-konstanten for candelaen	$\mathrm{lm}\text{\,}{\mathrm{W}}^{-1}$	11.3	$K_{m}$ er målt, $K_{cd}$ er definert (11.3)
KI	konfidensintervall (aldri det engelske «CI»)	dataenes enhet	13.6	–
$k$	proporsjonalitetskonstanten i $y=kx$	–	3.1	LogMAR-linjefaktor (2.5), fjærkonstant (8.1), bølgetall (8.2), fjernpunktavstand (12.3)
$k$	LogMAR-linjefaktoren $\sqrt[10]{10}\approx 1.26$	–	2.5	proporsjonalitetskonstant (3.1), fjærkonstant (8.1)
$k$	fjærkonstant i Hookes lov $F=-kx$	$\mathrm{N}\text{\,}{\mathrm{m}}^{-1}$	8.1	proporsjonalitetskonstant (3.1), bølgetall (8.2)
$k$	bølgetallet $k=2\pi/\lambda$	$\mathrm{rad}\text{\,}{\mathrm{m}}^{-1}$	8.2	fjærkonstant (8.1)
$k$	fjernpunktavstanden fra hornhinnen, $k=1/K$	$\mathrm{m}$	12.3	fjærkonstant (8.1), bølgetall (8.2)
$k$	antall suksesser i binomialfordelingen	–	13.5	alle betydningene over
$L$	netthinneavstanden i skarphetskravet $P=n^{\prime}/L$	$\mathrm{m}$	2.8	lydintensitetsnivå (8.4), luminans (11.2), pendellengde (8.1), skjermavstand (10.1), aksiallengde AL (12.1)
$L$	lydintensitetsnivå	$\mathrm{dB}$	8.4	netthinneavstand (2.8), luminans (11.2)
$L$	pendelens lengde	$\mathrm{m}$	8.1	netthinneavstand (2.8)
$L$	skjermavstanden i dobbeltspalte- og enkeltspalteoppsettet	$\mathrm{m}$	10.1	netthinneavstand (2.8)
$L_{e}$	radians	$\mathrm{W}\text{\,}{\mathrm{sr}}^{-1}\text{\,}{\mathrm{m}}^{-2}$	11.2	lydintensitetsnivå (8.4)
$L_{v}$	luminans	$\mathrm{cd}\text{\,}{\mathrm{m}}^{-2}$	11.2	lydintensitetsnivå (8.4), netthinneavstand (2.8)
$L_{s}$	sløringsluminans (veiling luminance)	$\mathrm{cd}\text{\,}{\mathrm{m}}^{-2}$	12.6	luminans (11.2)
$L$	vergensen Badal-optometeret presenterer, $L=F_{B}^{\,2}x$	$\mathrm{D}$	14.5	luminans (11.2), netthinneavstand (2.8)
L-tapper	den langbølgede tappetypen – skrives alltid med «-tapper», aldri bare $L$	–	12.5	$L$ er ellers luminans (11.2) og netthinneavstand (2.8)
LoA	samsvarsgrensene i Bland–Altman (limits of agreement)	måleenheten	13.8	–
$l$	rektangelets lengde i $A=lb$	$\mathrm{m}$	5.7	–
$M$	vinkelforstørrelse	–	2.4; 9.6	effektvektorens sfæriske komponent (15.2), eksitans (11.2), midtpunkt (4.1)
$M$	effektvektorens sfæriske komponent, $M=S+C/2$	$\mathrm{D}$	15.2	forstørrelse (9.6), som samme kapittel bruker i svaksynsseksjonen (15.6)
$M_{e}$ , $M_{v}$	eksitans, energetisk og visuell	$\mathrm{W}\text{\,}{\mathrm{m}}^{-2}$ , $\mathrm{lm}\text{\,}{\mathrm{m}}^{-2}$	11.2	forstørrelse (9.6)
$M$	midtpunktet mellom to punkter	–	4.1	forstørrelse (9.6)
M-tapper	den mellombølgede tappetypen – alltid med «-tapper»	–	12.5	$M$ er ellers forstørrelse (9.6)
MA	meter-vinkel, konvergensmål fra rotasjonssentrene	–	16.3	nytt begrep, ikke et nytt symbol
MAR	minste oppløsningsvinkel	bueminutt	3.3; 5.1	–
MTF	modulasjonsoverføringsfunksjonen	–	16.1	–
$m$	masse	$\mathrm{kg}$	7.2	lateral forstørrelse (9.4), ordenstall (8.3; 10.1), eksponent i potensreglene (2.1)
$m$	lateral forstørrelse, $m=h^{\prime}/h=s^{\prime}/s=V/V^{\prime}$	–	9.4	masse (7.2), ordenstall (10.1)
$m$	ordenstall i interferens- og diffraksjonskriteriene	–	8.3; 10.1	masse (7.2), lateral forstørrelse (9.4)
$N$	populasjonsstørrelse	–	13.1	normalkraft (7.2), knutepunkt (12.1), newton som enhet (7.2)
$N$	normalkraft	$\mathrm{N}$	7.2	populasjonsstørrelse (13.1)
$N$ , $N^{\prime}$	knutepunktene i et tykt system	–	12.1	normalkraft (7.2), populasjonsstørrelse (13.1)
NNT	antall som må behandles, $1/\text{ARR}$	–	13.7	–
$n$	brytningsindeks	–	2.5	utvalgsstørrelse (13.1), eksponent og polynomgrad (2.1; 3.2)
$n^{\prime}$	brytningsindeksen inne i øyet, $\approx 1.336$	–	2.8	–
$n$	utvalgsstørrelse	–	13.1	brytningsindeks (2.5)
$n$	eksponent i potensreglene og graden til et polynom	–	2.1; 3.2	brytningsindeks (2.5)
$n_{k}$	keratometerindeksen $1.3375$	–	9.5; 12.3	den virkelige hornhinneindeksen er $1.376$ (9.1)
$n_{d}$ , $n_{F}$ , $n_{C}$	brytningsindeksen ved Fraunhofer-linjene $d$ , $F$ og $C$	–	9.7	$F$ er ellers kraft (7.2), $d$ ellers avstand (2.4)
$n_{f}$	tynnfilmens brytningsindeks	–	10.5	–
$O$	omkrets	$\mathrm{m}$	5.1	overflate (5.8)
$O$	overflate (av et legeme)	${\mathrm{m}}^{2}$	5.8	omkrets (5.1)
$\mathrm{OD}$	optisk tetthet, $\mathrm{OD}=-\log T$	–	3.3	må ikke leses som «optisk tettere medium» (9.1)
OS	segmentets optiske senter i et bifokalt glass	–	15.4	–
$P$	linsestyrke og flatestyrke	$\mathrm{D}$	2.4; 9.4	prismevirkning (4.2), effekt (7.3), sannsynlighet (13.4), speilstyrke (9.5)
$P$	speilstyrke, $P=-2/r$	$\mathrm{D}$	9.5	linsestyrke (2.4)
$P$	prismevirkning	prismedioptri	4.2	linsestyrke (2.4), effekt (7.3)
$P$	effekt, $P=W/t$	$\mathrm{W}$	7.3	linsestyrke (2.4), prismevirkning (4.2)
$P(\cdot)$	sannsynlighet	–	13.4	linsestyrke (2.4), effekt (7.3); den lille $p$ er p-verdi og andel (13.6)
$P_{\text{eff}}$	effektiv styrke ved vertex-forflytning	$\mathrm{D}$	2.4; 9.4	–
$P^{\prime}_{v}$ , $P_{v}$	bakre og fremre toppunktstyrke	$\mathrm{D}$	15.1	ekvivalentstyrken $P$ (12.1) og den nominelle summen $F_{1}+F_{2}$ (15.1)
$P_{\text{t\r{a}re}}$	tårelinsens styrke	$\mathrm{D}$	15.5	–
PD	pupilleavstand	$\mathrm{mm}$	4.1	–
PPV, NPV	positiv og negativ prediktiv verdi	–	13.4	–
PSF	punktspredefunksjonen	–	16.1	–
$p$	trykk	$\mathrm{Pa}$	7.2	p-verdi (13.6), andel og prevalens (13.4), tappavstand (12.4)
$p$	p-verdi	–	13.6	trykk (7.2); ikke stor $P(\cdot)$ = sannsynlighet (13.4)
$p$	andel, blant annet prevalens	–	13.4	trykk (7.2), p-verdi (13.6)
$p$	senter-til-senter-avstanden i tappmosaikken	$µ m$	12.4	trykk (7.2), andel (13.4)
$Q_{e}$	strålingsenergi	$\mathrm{J}$	11.2	kvartil (13.2)
$Q_{1}$ , $Q_{2}$ , $Q_{3}$	kvartilene	dataenes enhet	13.2	strålingsenergi (11.2)
$q$	allelfrekvens	–	12.5	usikkerheten $\Delta q$ i en avledet størrelse (13.3)
$\Delta q$	usikkerheten i en avledet størrelse	størrelsens enhet	13.3	–
$R$	refraksjonen i journal- og progresjonssammenheng	$\mathrm{D}$	6.2; 6.5	Fresnel-reflektert andel (10.5), kuleradius (5.9), determinasjonskoeffisient (13.7)
$R$	den reflekterte andelen ved vinkelrett innfall (Fresnel)	–	10.5	refraksjon (6.5); reflektansen skrives $\rho$ (11.4)
$R$	kuleradien i arealformelen $S=R^{2}E$ for en sfærisk trekant	$\mathrm{m}$	5.9	refraksjon (6.5)
$r^{2}$ , $R^{2}$	determinasjonskoeffisient	–	13.7	refraksjon (6.5)
RMS	kvadratisk middel av bølgefrontfeilen $W$	$µ m$	16.1	samme regneoperasjon som standardavviket (13.2)
RSM	relativ spektakkelforstørrelse	–	16.4	bygger på SM (15.1), som måler mot samme øyes ukorrigerte bilde
RR, OR	relativ risiko og oddsforhold	–	13.7	–
$r$	radius og krumningsradius	$\mathrm{m}$	2.5; 5.1	polarkoordinatens radius (4.4), Pearsons $r$ (13.7), avstand i avstandskvadratloven (11.2)
$r$	polarkoordinatens avstand fra origo	$\mathrm{m}$	4.4	krumningsradius (2.5)
$r$	avstanden fra kilden i avstandskvadratloven	$\mathrm{m}$	11.2	radius (5.1)
$r$	Pearsons korrelasjonskoeffisient	–	13.7	radius og krumningsradius (2.5; 5.1)
$r$	pupilleradius i bølgefrontuttrykkene	$\mathrm{mm}$	16.1	Pearsons $r$ (13.7)
$S$	sfærestyrken i resepten	$\mathrm{D}$	2.3	utfallsrom (13.4), areal av sfærisk trekant (5.9)
$S$	utfallsrommet	–	13.4	sfærestyrke (2.3)
$S$	arealet av en sfærisk trekant	${\mathrm{m}}^{2}$	5.9	sfærestyrke (2.3)
$S_{xx}$ , $S_{xy}$ , $S_{yy}$	kvadratsummer og kryssproduktsum	–	13.7	–
$S_{w}$	innen-individ-standardavvik (within-subject SD)	måleenheten	13.8	utvalgs-SD $s$ (13.2)
SD	standardavvik	dataenes enhet	13.2	–
$\mathrm{SE}$	sfærisk ekvivalent, $\mathrm{SE}=S+C/2$	$\mathrm{D}$	2.3	–
SEM	standardfeilen, $s/\sqrt{n}$	dataenes enhet	13.3	–
SM	spektakkelforstørrelse	–	15.1	RSM måler mot et standard emmetropt øye (16.4)
S-tapper	den kortbølgede tappetypen – alltid med «-tapper»	–	12.5	$S$ er ellers sfærestyrke (2.3)
$s$	objektavstand, med fortegn ( $s<0$ for reelt objekt)	$\mathrm{m}$	2.8	posisjon (7.1), pilhøyde (3.2), buelengde (5.1), utvalgs-SD (13.2)
$s^{\prime}$	bildeavstand ( $s^{\prime}>0$ for reelt bilde)	$\mathrm{m}$	2.8	–
$s$	posisjon langs en akse	$\mathrm{m}$	7.1	objektavstand (2.8), utvalgs-SD (13.2)
$s$	pilhøyde (sagitta)	$\mathrm{mm}$	3.2	objektavstand (2.8), buelengde (5.1)
$s$	buelengde, $s=r\theta$	$\mathrm{m}$	5.1; 5.7	pilhøyde (3.2), posisjon (7.1)
$s$	netthinnebildets størrelse, $s=$16.7\text{\,}\mathrm{mm}$\cdot\theta$	$\mathrm{mm}$	10.3; 12.1	buelengde (5.1) – det er samme formel
$s$ , $s^{2}$	utvalgets standardavvik og varians	dataenes enhet	13.2	objektavstand (2.8), posisjon (7.1), pilhøyde (3.2)
$s_{p}$ , $s_{d}$	poolet standardavvik og differansenes standardavvik	dataenes enhet	13.6; 13.8	–
$T$	periode	$\mathrm{s}$	7.4; 8.1	transmisjon (3.3)
$T$	transmisjon, $0\leq T\leq 1$	–	3.3	periode (7.4)
TCA	transvers kromatisk aberrasjon, $\text{TCA}=cF/\nu$	prismedioptri	9.7	–
$t$	tid	$\mathrm{s}$	7.1	filmtykkelse (10.5), glasstykkelse (15.1), t-observator (13.6), alder (12.2)
$t$	tynnfilmens tykkelse	$\mathrm{nm}$	10.5	tid (7.1)
$t$	glassets tykkelse	$\mathrm{mm}$	15.1	tid (7.1), filmtykkelse (10.5)
$t$	t-observatoren og t-fordelingen	–	13.6	tid (7.1), filmtykkelse (10.5)
$t$	alder i Hofstetters formler	år	12.2	tid (7.1)
td	troland, enheten for retinal belysning	$\mathrm{td}$	11.5	–
$V$ , $V^{\prime}$	vergens før og etter en flate, $V^{\prime}=V+P$	$\mathrm{D}$	2.7	volum (5.8), lysfølsomhetskurven $V(\lambda)$ (11.3)
$V$	volum	${\mathrm{m}}^{3}$	5.8	vergens (2.7)
$V(\lambda)$	øyets fotopiske lysfølsomhetskurve – skrives alltid med bølgelengdeargument	–	11.1; 11.3	uten argument er $V$ vergensen (2.7)
$V^{\prime}(\lambda)$	den skotopiske lysfølsomhetskurven	–	11.3	uten argument er $V^{\prime}$ bildevergensen (2.7)
$\text{Var}(X)$	variansen til en stokastisk variabel	dataenes enhet, kvadrert	13.5	–
$v$	synsvinkel	grad eller $\mathrm{rad}$	5.1	fart (7.1), lysfart i medium (9.1), avbøyningsvinkel (5.2)
$v$	prismets avbøyningsvinkel, $P=100\tan v$	grad	5.2	i kapittel 9 skrives den $\delta$ , siden $v$ der er lysfarten (9.3)
$v$	fart og hastighet	$\mathrm{m}\text{\,}{\mathrm{s}}^{-1}$	7.1	synsvinkel (5.1), Abbe-tallet $\nu$ (9.7), vergens $V$ (2.7)
$v$	lysfarten i et medium, $v=c/n$	$\mathrm{m}\text{\,}{\mathrm{s}}^{-1}$	9.1	synsvinkel (5.1); skilles eksplisitt fra $\nu$ og $V$ (9.7)
$\vec{v}$	vektor, skrevet med pil	–	4.2	–
v (nedsenket)	merke for visuelle (fotometriske) størrelser, som i $\Phi_{v}$ og $E_{v}$	–	11 (ingress)	motstykket er nedsenket e for de energetiske størrelsene
$W$	arbeid	$\mathrm{J}$	7.3	Wilcoxon-observator (13.7), lupens synsfelt (15.6), bølgefrontfeil (16.1)
$W$	observatoren i den parede Wilcoxon-testen	–	13.7	arbeid (7.3), bølgefrontfeil (16.1)
$W$	lupens lineære synsfelt på objektet	$\mathrm{cm}$	15.6	arbeid (7.3), bølgefrontfeil (16.1)
$W$	bølgefrontfeil	$µ m$	16.1	arbeid (7.3), Wilcoxon-observator (13.7), lupens synsfelt (15.6)
$w$	bredden på sentralmaksimumet	$\mathrm{m}$	10.2	den store $W$ har fire betydninger (se over)
$X$	stokastisk variabel	–	13.5	observert verdi skrives $x$ (13.5)
$x$	variabel og førstekoordinat	–	3.1	utslag i svingning (8.1), utvalgsgjennomsnitt $\bar{x}$ (13.2)
$x(t)$	utslaget i en harmonisk svingning	$\mathrm{m}$	8.1	koordinat (3.1)
$\bar{x}$	utvalgsgjennomsnitt	dataenes enhet	13.2	koordinat (3.1)
$x$	målets forskyvning fra fremre brennplan i Badal-optometeret	$\mathrm{cm}$	14.5	koordinat (3.1)
$y$	andrekoordinat	–	3.1	halve korden (3.2), sideforskyvning i prismedioptrien (4.2), halvdiameter (15.1)
$y$	halve korden i pilhøydeformelen	$\mathrm{mm}$	3.2	koordinat (3.1), halvdiameter i glasset (15.1)
$y$	sideforskyvningen i definisjonen av prismedioptrien	$\mathrm{cm}$	4.2	koordinat (3.1)
$y_{m}$	posisjonen til stripen av orden $m$ på skjermen	$\mathrm{m}$	10.1	koordinat (3.1)
$\hat{y}$	predikert verdi i regresjonen	dataenes enhet	13.7	koordinat (3.1)
$y$	halvdiameteren i tykkelses- og volumformlene for brilleglass	$\mathrm{mm}$	15.1	halve korden (3.2) – det er samme geometri
$z$	tredjekoordinat	–	4.1	standardisert normalverdi (13.5)
$z$	standardisert normalverdi, $z=(x-\mu)/\sigma$	–	13.5	koordinataksen (4.1)
$\Delta z$	synets minste oppdagbare dybdeforskjell	$\mathrm{m}$	16.3	OCT-ens aksiale oppløsning (16.5)
$\Delta z$	OCT-ens aksiale oppløsning, $\approx 0.44\lambda_{0}^{2}/\Delta\lambda$	$µ m$	16.5	synets dybdeterskel (16.3)
$\alpha$	vinkelnavn i trekanter og figurer	grad eller $\mathrm{rad}$	5.1	vinkelakselerasjon (7.4), signifikansnivå (13.6), øyevinkel (12.1), aksevinkel (15.2)
$\alpha$	vinkelakselerasjon	$\mathrm{rad}\text{\,}{\mathrm{s}}^{-2}$	7.4	vinkelnavn (5.1), signifikansnivå (13.6)
$\alpha$	prismets apeksvinkel i $\delta\approx(n-1)\alpha$	grad	9.3	vinkelnavn (5.1)
$\alpha$	vinkelen mellom optisk akse og synsakse	grad	12.1	vinkelakselerasjon (7.4); klinisk måles vinkel $\kappa$ (12.1)
$\alpha$	aksevinkelen i effektvektorens $\cos 2\alpha$ og $\sin 2\alpha$	grad	15.2	vinkelnavn (5.1)
$\alpha$	signifikansnivå	–	13.6	alle vinkelbetydningene over
$\beta$	vinkelnavn	grad	5.1	type II-feilrate og regresjonskoeffisient (13.6)
$\beta$	type II-feilraten, med styrken $1-\beta$ ; også regresjonskoeffisient	–	13.6	vinkelnavn (5.1)
$\gamma$	tredje vinkel i den sfæriske trekanten	grad	5.9	–
$\Delta$	veiforskjell mellom to bølger	$\mathrm{m}$	8.3; 10.1	tilvekst (6.4), defokus i dioptri (10.3), prismedioptrisymbolet (4.2)
$\Delta$	defokus, avviket fra riktig vergens	$\mathrm{D}$	10.3; 12.2	veiforskjell (8.3)
$\Delta x$ , $\Delta s$ , $\Delta r$	liten tilvekst i en størrelse	størrelsens enhet	6.4; 7.1	veiforskjell (8.3)
$\Delta y$	stripeavstanden på skjermen	$\mathrm{m}$	10.1	tilvekst i $y$ (6.4)
$\Delta\lambda$	lyskildens spektrale båndbredde	$\mathrm{nm}$	16.5	–
^Δ	prismedioptri, hevet stor delta rett etter tallverdien, som i $5\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$	–	4.2	den store $\Delta$ er ellers tilvekst og veiforskjell
$\delta$	avbøyningen gjennom et tynt prisme	grad	9.3	samme vinkel het $v$ i kapittel 5 (5.2)
$\varepsilon$	eksentrisitet, vinkelavstanden fra fikseringspunktet	grad	16.4	–
$\eta$	stereoskarphet (vinkeldisparitet)	buesekund; $\mathrm{rad}$ i formel	16.3	eta-kvadrat (13.7)
$\eta^{2}$	eta-kvadrat, effektstørrelsen i ANOVA	–	13.7	stereoskarpheten $\eta$ (16.3)
$\theta$	vinkel i planet, og polarvinkelen i polar-, sylinder- og kulekoordinater	grad eller $\mathrm{rad}$	4.4; 5.1	vinkelposisjon i rotasjon (7.4), innfallsvinkel (9.2)
$\theta$	vinkelposisjon ved rotasjon	$\mathrm{rad}$	7.4	polarvinkel (4.4)
$\theta_{i}$ , $\theta_{r}$	innfalls- og refleksjonsvinkel, målt fra normalen	grad	9.2	polarvinkel (4.4)
$\theta_{1}$ , $\theta_{2}$	innfalls- og brytningsvinkel i Snells lov	grad	9.3	polarvinkel (4.4)
$\theta_{c}$	kritisk vinkel for totalrefleksjon	grad	9.3	–
$\theta_{B}$	Brewster-vinkelen, målt fra innfallsloddet	grad	10.4	i Malus’ lov er $\theta$ vinkelen mellom svingeplan og transmisjonsakse (10.4)
$\kappa$	vinkel $\kappa$ , mellom pupilleakse og synsakse	grad	12.1	Cohens kappa (13.8)
$\kappa$	Cohens kappa, samsvar korrigert for tilfeldig enighet	–	13.8	øyevinkelen $\kappa$ (12.1)
$\lambda$	bølgelengde	$\mathrm{nm}$	8.2	–
$\lambda_{n}$	bølgelengden i et medium, $\lambda_{n}=\lambda/n$	$\mathrm{nm}$	10.5	–
$\lambda_{\max}$	synspigmentets absorpsjonstopp	$\mathrm{nm}$	12.5	–
$\mu$	populasjonsgjennomsnitt	dataenes enhet	13.2	ikke mikro-prefikset i $µ m$
$\nu$	Abbe-tallet, $\nu=(n_{d}-1)/(n_{F}-n_{C})$	–	9.7	ikke farten $v$ (7.1), ikke vergensen $V$ (2.7), ikke frihetsgrader – de skrives fg (13.2)
$\pi$	forholdet mellom omkrets og diameter	–	5.1	–
$\rho$	reflektans	–	11.4	Spearmans korrelasjon (13.7)
$\rho$	Spearmans korrelasjonskoeffisient	–	13.7	reflektansen (11.4)
$\Sigma$	summetegnet, en operator med indeks og grenser	–	13.2	må holdes fra den lille $\sigma$ (13.2)
$\sigma$ , $\sigma^{2}$	populasjonens standardavvik og varians	dataenes enhet	13.2	summetegnet $\Sigma$ (13.2)
$\tau$	dreiemoment	$\mathrm{N}\text{\,}\mathrm{m}$	7.4	–
$\Phi_{e}$	strålingsfluks	$\mathrm{W}$	11.1	skrives aldri $P$ – det er effekt (7.3) og styrke (2.4)
$\Phi_{v}$	lysfluks	$\mathrm{lm}$	11.1	den store $\Phi$ er ikke den lille $\varphi$ (8.1)
$\varphi$	fasen i $x(t)=A\cos(\omega t+\varphi)$	$\mathrm{rad}$	8.1	asimutvinkel (4.4), vinkelnavn (5.1)
$\varphi$	asimutvinkelen i kule- og sylinderkoordinater	grad	4.4	fase (8.1)
$\phi$	lupens linsediameter i synsfeltformelen	$\mathrm{cm}$	15.6	fase (8.1), asimutvinkel (4.4)
$\chi^{2}$	kji-kvadrat-observatoren	–	13.7	–
$\Omega$	romvinkel, $\Omega=A/r^{2}$	$\mathrm{sr}$	11.1	–
$\omega$	vinkelfart	$\mathrm{rad}\text{\,}{\mathrm{s}}^{-1}$	7.4	vinkelfrekvens (8.1) – samme størrelse i ny rolle
$\omega$	vinkelfrekvens, $\omega=2\pi f$	$\mathrm{rad}\text{\,}{\mathrm{s}}^{-1}$	8.1	vinkelfart (7.4)