Kapittel 3 · Funksjoner og grafer · 3.2
Polynomfunksjoner
Grafen til en lineær funksjon er en rett linje – men de færreste sammenhenger er rette. Overflaten til en kontaktlinse krummer, og lysmengden som slipper inn gjennom pupillen, vokser med kvadratet av pupillens diameter, fordi den følger arealet. I denne seksjonen utvider vi verktøykassen fra rette linjer til polynomfunksjonene, med andregradsfunksjonene og deres parabler i hovedrollen.
Polynomer og grad
Husk fra kapittelet om algebra at et algebraisk uttrykk består av ledd, og at koeffisienten er tallfaktoren i et ledd. Et polynom i er en sum av ledd der hvert ledd er en koeffisient ganger en potens av med hel, ikke-negativ eksponent. En polynomfunksjon er en funksjon der regelen er et polynom; den generelle formen er
der koeffisientene er konstanter og . Den høyeste eksponenten kalles polynomets grad, og koeffisienten foran leddet av høyest grad kalles den ledende koeffisienten. Indeksene er bare merkelapper: er koeffisienten foran , uansett hvor i uttrykket leddet står.
To av gradene kjenner du allerede. En lineær funksjon er et polynom av grad med ledende koeffisient , og en konstant funksjon – som gir samme verdi uansett argument – er et polynom av grad ; husk fra kapittelet om algebra at . Graden avhenger ikke av rekkefølgen leddene står i: har grad og ledende koeffisient .
Andregradsfunksjoner
Grad to gir den viktigste nykommeren. En andregradsfunksjon har formen
der vi – som i abc-formelen – skriver koeffisientene , og i stedet for , og . Grafen kalles en parabel. Fortegnet til bestemmer hvilken vei den åpner: langt fra origo dominerer leddet resten av uttrykket, og siden aldri er negativt, peker begge armene oppover når og nedover når .
Husk fra forrige seksjon at et nullpunkt er et argument som gjør funksjonsverdien null – et sted der grafen møter -aksen. For en andregradsfunksjon er nullpunktene løsningene av likningen ; husk fra kapittelet om algebra at abc-formelen gir dem,
og at diskriminanten avgjør hvor mange løsninger som finnes. Grafisk blir de tre tilfellene tre ulike bilder: er diskriminanten positiv, krysser parabelen -aksen to steder; er den null, berører grafen aksen i nøyaktig ett punkt; er den negativ, holder grafen seg helt på én side av aksen.
Parabelen er symmetrisk. De to nullpunktene fra abc-formelen ligger like langt til hver sin side av , siden leddet trekkes fra og legges til det samme midtpunktet – overbevis deg om dette ved å regne ut gjennomsnittet av de to løsningene. Den loddrette linjen
kalles symmetrilinjen: speiler du grafen om den, faller den på seg selv. På symmetrilinjen ligger parabelens laveste eller høyeste punkt: bunnpunktet når , toppunktet når .
At dette gjelder også når parabelen ikke har nullpunkter, ser du ved å fullføre kvadratet – husk teknikken fra kapittelet om algebra:
Gang ut høyresiden og overbevis deg om at den virkelig er . Kvadratet er aldri negativt og er null nøyaktig når ; er positiv, er derfor minst akkurat der, og er negativ, størst. Funksjonsverdien i topp- eller bunnpunktet finner du ved å sette inn i funksjonen.
Eksempel 3.2.1
En andregradsfunksjon er gitt ved . Finn nullpunktene til funksjonen.
Løsning: Nullpunktene er løsningene av , og dem finner vi med abc-formelen med , og :
altså og . Grafen krysser -aksen i disse to punktene.
Eksempel 3.2.2
Undersøk andregradsfunksjonen : finn nullpunktene, symmetrilinjen og bunnpunktet, og avgjør hvilken vei parabelen åpner.
Løsning: Vi leser av , og , og går gjennom anatomien punkt for punkt. Siden , åpner parabelen oppover og har et bunnpunkt. Diskriminanten er , så det finnes to nullpunkter:
altså og . Symmetrilinjen ligger midt mellom dem,
i samsvar med gjennomsnittet av og . Funksjonsverdien der er , så bunnpunktet er . Sammenlign gjerne med figur 3.4: samme anatomi, bare med andre tall – to nullpunkter symmetrisk om en loddrett linje gjennom bunnpunktet.
Pilhøyden til en linseflate
Andregradsfunksjoner dukker opp et sted du kanskje ikke venter dem: i selve formen på en kontaktlinse. Baksiden av en kontaktlinse er i den enkleste utførelsen en del av en kuleflate. Husk fra kapittelet om algebra at krumningsradien til en linseflate måles med fortegn – positiv i lysets retning – når den brukes i linsemakerformelen; her spør vi bare om flatens form, og lar derfor stå for lengden av radien, som et positivt tall. I kontaktlinsesammenheng kalles krumningsradien til linsens bakflate for basiskurven, og den oppgis i millimeter.
Hvor dyp er en slik flate? Figuren viser kuleflaten fra siden: den optiske aksen går gjennom kulesentrum, og er avstanden fra aksen ut til kanten av sonen vi ser på – halve sonens diameter. Pilhøyden (også kalt sagitta, latin for pil) er dybden av skålen over denne sonen: avstanden langs aksen fra planet gjennom sonekanten inn til selve flaten.
Trekanten i figuren er rettvinklet; katetene – de to sidene som møtes i den rette vinkelen – er og , og hypotenusen – den lengste siden, den som ligger motsatt den rette vinkelen – er . Pythagoras’ setning – kjent fra skolen; vi kommer grundig tilbake til den i kapittelet om trigonometri og geometri – gir da
Ganger vi ut kvadratet med kvadratsetningene fra kapittelet om algebra og trekker fra begge sider, står vi igjen med
Dette er en andregradslikning i , med , og , og abc-formelen gir
Plusstegnet svarer til å måle dybden tvers igjennom kulen til flatens bakre halvdel; den grunne skålen vi er ute etter, er minusløsningen:
Formelen er eksakt, men det finnes en enklere form når sonen er smal. Skriv likningen om til , altså
For en grunn flate er liten i forhold til – i tallene nedenfor en knapp kvart millimeter mot flere millimeter – og da er :
Dette kalles den paraksiale tilnærmingen; «paraksial» betyr nær aksen, og det er nettopp forutsetningen: formelen gjelder når er liten i forhold til . Som funksjon av er høyresiden nettopp et polynom: er en andregradsfunksjon med og – en parabel som åpner oppover, med bunnpunkt i origo. Den kvadratiske veksten har en håndfast tolkning: en dobbelt så bred sone gir en omtrent fire ganger så dyp flate.
Eksempel 3.2.3
Baksiden av en myk kontaktlinse modelleres som én kuleflate med basiskurve , og den optiske sonen – den sentrale delen av linsen som gir den foreskrevne styrken – settes i modellen til diameter . Bruk den paraksiale tilnærmingen til å anslå pilhøyden over den optiske sonen, og kontroller svaret mot den eksakte formelen.
Løsning: Høyden er halve sonediameteren, , og den er liten i forhold til radien (), så tilnærmingen bør treffe godt. Husk fra kapittelet om algebra at enhetene kan behandles algebraisk og følge med gjennom regningen:
Den eksakte formelen gir
så tilnærmingen bommer med snaut – utmerket til formålet. Skålen er altså ikke engang en kvart millimeter dyp over den optiske sonen; og fordi dybden vokser kvadratisk, ville en dobbelt så bred sone gitt en omtrent fire ganger så dyp flate.
Polynomer av høyere grad
En tredjegradsfunksjon har formen med , og mønsteret fortsetter oppover i gradene. To enkle regler gir deg formen på grafen uten regning. For det første: et polynom av grad har høyst nullpunkter, og grafen har høyst topp- og bunnpunkter. For det andre: langt fra origo dominerer leddet av høyest grad. For parabelen betyr det at begge armene peker samme vei, siden er positivt på begge sider; for en tredjegradsfunksjon peker armene hver sin vei, siden skifter fortegn med – med kommer grafen opp fra nede til venstre og forsvinner opp mot høyre.
Figuren viser , som du kan faktorisere med konjugatsetningen fra kapittelet om algebra: .
Høyeregradspolynomene er ikke bare kuriosa. Når en linseflate ikke skal være perfekt kuleformet, beskriver designeren den gjerne ved å legge ledd av høyere grad til pilhøyden,
altså et polynom i . Slike flater kalles asfæriske – ordet betyr nettopp «ikke kuleformet». Det er på denne formen moderne asfæriske brilleglass beskrives [12, s. 76–77], og slike flater møter du også i kontaktlinser [13, s. 91].
Oppgaver
Oppgave 3.2.1
Finn graden og den ledende koeffisienten til hvert av polynomene, og avgjør hvilken av funksjonene som er lineær:
-
a)
-
b)
-
c)
-
d)
Løsningsforslag
Oppgave 3.2.1: Graden er den høyeste eksponenten, og den ledende koeffisienten er koeffisienten foran leddet av høyest grad – uansett hvor i uttrykket leddet står.
-
a)
: grad , ledende koeffisient .
-
b)
: grad , ledende koeffisient .
-
c)
: grad , ledende koeffisient .
-
d)
: konstant funksjon, grad , ledende koeffisient .
En lineær funksjon er et polynom av grad , så det er som er lineær.
Oppgave 3.2.2
En andregradsfunksjon er gitt ved .
-
a)
Regn ut diskriminanten. Hva forteller den om antall nullpunkter?
-
b)
Finn nullpunktene, symmetrilinjen og bunnpunktet.
-
c)
Åpner parabelen oppover eller nedover? Begrunn ut fra fortegnet til .
Løsningsforslag
Oppgave 3.2.2: Vi leser av , og .
-
a)
Diskriminanten er . Siden den er positiv, har funksjonen to nullpunkter.
-
b)
Abc-formelen gir
altså nullpunktene og . Symmetrilinjen er
i samsvar med gjennomsnittet av og . Funksjonsverdien der er , så bunnpunktet er .
-
c)
Siden , dominerer leddet langt fra origo, og begge armene peker oppover: parabelen åpner oppover.
Oppgave 3.2.3
Tenk deg en stiv kontaktlinse med basiskurve ; den optiske sonen på baksiden har diameter .
-
a)
Finn høyden , og regn ut den eksakte pilhøyden over den optiske sonen.
-
b)
Regn ut den paraksiale tilnærmingen og det prosentvise avviket fra den eksakte verdien.
Løsningsforslag
Oppgave 3.2.3:
-
a)
Høyden er halve sonediameteren, . Den eksakte formelen gir
-
b)
Den paraksiale tilnærmingen gir
som ligger under den eksakte verdien – et avvik på
Her er , langt fra « liten i forhold til », og tilnærmingen bommer synlig.
Oppgave 3.2.4
Baksiden av en myk kontaktlinse modelleres som én kuleflate med basiskurve ; den optiske sonen har diameter og hele linsen .
-
a)
Regn ut eksakt og paraksial pilhøyde både over den optiske sonen og over hele linsen.
-
b)
I hvilket tilfelle er tilnærmingen forsvarlig? Begrunn med tallene dine.
-
c)
Formuler en tommelfingerregel for hvor stort kan være før tilnærmingen bommer med mer enn noen få prosent.
Løsningsforslag
Oppgave 3.2.4:
-
a)
Over den optiske sonen er :
Over hele linsen er :
-
b)
Over den optiske sonen er avviket – der er tilnærmingen forsvarlig. Over hele linsen er avviket – der ryker den. Forskjellen ligger i forutsetningen: i det første tilfellet, men i det andre, og da er ikke lenger liten i forhold til .
-
c)
Tallene her og i oppgave 3.2.3 gir tre punkter å støtte seg på: gir avvik, gir , og gir . En rimelig tommelfingerregel er derfor: tilnærmingen holder avviket under noen få prosent så lenge er mindre enn omtrent en tredjedel.
Oppgave 3.2.5
Lag din egen andregradsfunksjon som oppfyller alle tre kravene samtidig:
-
a)
parabelen åpner nedover,
-
b)
symmetrilinjen er ,
-
c)
grafen berører -aksen i nøyaktig ett punkt.
Skriv opp funksjonen din, vis at diskriminanten er null, og lag en skisse med toppunkt og symmetrilinje markert.
Løsningsforslag
Oppgave 3.2.5: Åpen oppgave; ingen entydig fasit. Vurderingsmoment: enhver gyldig besvarelse kan skrives på formen med – sjekk at faktisk er negativ, at , og at utregningen av diskriminanten gir nøyaktig null.