Hopp til innholdet

Løsningsforslag · Kapittel 3

Funksjoner og grafer

Lineære funksjoner og proporsjonalitet

Oppgave 3.1.1: Vi setter inn i A⁢(t)=18.5−0.30⁢t:

A⁢(20)=18.5−6=12.5 D,A⁢(45)=18.5−13.5=5 D,A⁢(60)=18.5−18=0.5 D.

Nullpunktet er der A⁢(t)=0:

18.5−0.30⁢t=0⟹t=18.50.30≈61.7⁢år.

Klinisk sier nullpunktet at modellen forventer akkommodasjonsevnen praktisk talt uttømt ved omtrent 62 års alder – presbyopien er da for lengst etablert, siden den til vanlig debuterer mellom 42 og 48 års alder.

Oppgave 3.1.2: Punktene er (25,9) og (45,3). Stigningstallet er endringen i amplitude delt på endringen i alder:

a=3−945−25=−620=−0.3.

Konstantleddet følger av å sette (25,9) inn i A⁢(t)=−0.3⁢t+b:

9=−0.3⋅25+b=−7.5+b⟹b=16.5,

altså A⁢(t)=16.5−0.3⁢t; det andre punktet stemmer som kontroll, A⁢(45)=16.5−13.5=3. For en 35-åring:

A⁢(35)=16.5−0.3⋅35=16.5−10.5=6 D.

Oppgave 3.1.3:

  1. a)

    Avstandene i meter er 0.40, 0.25 og 0.20, så

    A=10.40=2.5 D,A=10.25=4 D,A=10.20=5 D.
  2. b)

    Behovet dobles: fra 2.5 D ved 40 cm til 5 D ved 20 cm.

  3. c)

    A er omvendt proporsjonal med d: det er produktet A⋅d=1 som er konstant, ikke forholdet A/d – når avstanden halveres, dobles behovet, slik b) viste.

Oppgave 3.1.4: Kari har rett. Stigningstallet måler hvor mye funksjonsverdien endrer seg når argumentet øker med én enhet; her er argumentet alderen t i år, så a=−0.25 betyr et fall på 0.25 D per år. Over ti år blir endringen

Δ⁢A=−0.25⋅10=−2.5,

altså et fall på 2.5 D per tiår – ti ganger mer enn Ola påstår.

Oppgave 3.1.5: Åpen oppgave; ingen entydig fasit. Et godt svar tolker alle tre størrelsene i den valgte konteksten med riktige enheter – stigningstallet a som endring per enhet av x, konstantleddet b som verdien når x=0, og nullpunktet x=−b/a som der funksjonsverdien er brukt opp eller nådd null.

Polynomfunksjoner

Oppgave 3.2.1: Graden er den høyeste eksponenten, og den ledende koeffisienten er koeffisienten foran leddet av høyest grad – uansett hvor i uttrykket leddet står.

  1. a)

    p⁢(x)=4⁢x−7: grad 1, ledende koeffisient 4.

  2. b)

    q⁢(x)=3⁢x2−x+5: grad 2, ledende koeffisient 3.

  3. c)

    u⁢(x)=1−2⁢x+12⁢x3: grad 3, ledende koeffisient 12.

  4. d)

    v⁢(x)=9: konstant funksjon, grad 0, ledende koeffisient 9.

En lineær funksjon er et polynom av grad 1, så det er p som er lineær.

Oppgave 3.2.2: Vi leser av a=1, b=−6 og c=5.

  1. a)

    Diskriminanten er b2−4⁢a⁢c=36−20=16. Siden den er positiv, har funksjonen to nullpunkter.

  2. b)

    Abc-formelen gir

    x=6±162=6±42,

    altså nullpunktene x=5 og x=1. Symmetrilinjen er

    x=−b2⁢a=3,

    i samsvar med gjennomsnittet av 5 og 1. Funksjonsverdien der er f⁢(3)=9−18+5=−4, så bunnpunktet er (3,−4).

  3. c)

    Siden a=1>0, dominerer leddet x2 langt fra origo, og begge armene peker oppover: parabelen åpner oppover.

Oppgave 3.2.3:

  1. a)

    Høyden er halve sonediameteren, y=3.90 mm. Den eksakte formelen gir

    s =r−r2−y2=7.80−7.802−3.902
    =7.80−45.63≈1.045 mm.
  2. b)

    Den paraksiale tilnærmingen gir

    s≈y22⁢r=15.21⁢mm215.6⁢mm=0.975 mm,

    som ligger 1.045−0.975=0.070 mm under den eksakte verdien – et avvik på

    0.0701.045≈6.7 %.

    Her er y/r=0.5, langt fra «y liten i forhold til r», og tilnærmingen bommer synlig.

Oppgave 3.2.4:

  1. a)

    Over den optiske sonen er y=2.0 mm:

    s =8.40−8.402−2.02=8.40−66.56≈0.242 mm,
    s ≈y22⁢r=4.0⁢mm216.8⁢mm≈0.238 mm.

    Over hele linsen er y=7.0 mm:

    s =8.40−8.402−7.02=8.40−21.56≈3.76 mm,
    s ≈49.0⁢mm216.8⁢mm≈2.92 mm.
  2. b)

    Over den optiske sonen er avviket (0.242−0.238)/0.242≈1.4 % – der er tilnærmingen forsvarlig. Over hele linsen er avviket (3.76−2.92)/3.76≈22 % – der ryker den. Forskjellen ligger i forutsetningen: y/r≈0.24 i det første tilfellet, men y/r≈0.83 i det andre, og da er y ikke lenger liten i forhold til r.

  3. c)

    Tallene her og i oppgave 3.2.3 gir tre punkter å støtte seg på: y/r≈0.24 gir 1.4 % avvik, y/r=0.5 gir 6.7 %, og y/r≈0.83 gir 22 %. En rimelig tommelfingerregel er derfor: tilnærmingen holder avviket under noen få prosent så lenge y/r er mindre enn omtrent en tredjedel.

Oppgave 3.2.5: Åpen oppgave; ingen entydig fasit. Vurderingsmoment: enhver gyldig besvarelse kan skrives på formen f⁢(x)=a⁢(x−2)2 med a<0 – sjekk at a faktisk er negativ, at −b2⁢a=2, og at utregningen av diskriminanten gir nøyaktig null.

Eksponentialfunksjoner og logaritmer

Oppgave 3.3.1: Alt følger av definisjonen y=log⁡x⟺10y=x, altså log⁡10n=n.

  1. a)

    log⁡1000=log⁡103=3.

  2. b)

    log⁡0.01=log⁡10−2=−2.

  3. c)

    log⁡1=log⁡100=0.

  4. d)

    102=100.

  5. e)

    log⁡10−4=−4.

Oppgave 3.3.2: Vi bruker produkt-, kvotient- og potensregelen, og log⁡2≈0.30 der det trengs.

  1. a)

    log⁡2+log⁡50=log⁡(2⋅50)=log⁡100=2.

  2. b)

    log⁡20−log⁡2=log⁡202=log⁡10=1.

  3. c)

    log⁡103+log⁡100=3+2=5.

  4. d)

    log⁡(2⋅104)=log⁡2+log⁡104≈0.30+4=4.30.

Oppgave 3.3.3:

  1. a)

    Nevner delt på teller gir MAR, og logMAR er tierlogaritmen av den. Før korreksjon: MAR=606=10, så logMAR=log⁡10=1.0. Etter korreksjon: MAR=126=2, så logMAR=log⁡2≈0.30.

  2. b)

    Forbedringen er 1.0−0.30=0.70, altså 0.700.1=7 linjer. Kontroll: MAR er redusert med faktoren 102=5, og log⁡5≈0.70 – samme sju steg à 0.1.

Oppgave 3.3.4: Nei. Når filtre stables, slipper hvert filter igjennom sin andel av det som kom fra det forrige, så transmisjonene multipliseres – de adderes ikke. Det er tetthetene som adderes:

ODtot=2.0+1.0=3.0,Ttot=10−3.0=0.001=0.1 %.

Kontroll: T1⋅T2=10−2.0⋅10−1.0=0.01⋅0.1=0.001. Studentens 0.11 er over hundre ganger for stort – addisjon hører hjemme på tetthetsskalaen, ikke på transmisjonen.

Oppgave 3.3.5:

  1. a)

    Samlet transmisjon er T1⁢T2, så definisjonen OD=−log⁡T og produktregelen gir

    ODtot=−log⁡(T1⁢T2)=−(log⁡T1+log⁡T2)=(−log⁡T1)+(−log⁡T2)=OD1+OD2.

    Samlet tetthet er altså summen av tetthetene, som skulle vises.

  2. b)

    Åpen deloppgave; ingen entydig fasit. Et vurderingsmoment: oppgaven skal faktisk kreve dekoding fra logskalaen tilbake til en faktor (via 10verdi), og fasiten skal stemme når den settes inn i oppgaven igjen.