Kapittel 15 · Optiske hjelpemidler · 15.3

Prisme i korreksjonen

Kapittelet om vektorer regnet prismevirkningen som en uønsket bivirkning: et brilleglass med det optiske senteret på feil sted bøyer lyset av som et svakt prisme, og Prentice’ regel $P=c\,F$ tallfestet avbøyningen. Denne seksjonen snur regelen. Noen ganger vil vi ha et prisme – for å flytte et netthinnebilde og lette samsynet ved en samsynsfeil – og da er spørsmålet det motsatte: hvor mye må senteret flyttes for å legge inn et foreskrevet prisme? Samme regel svarer, bare løst for desentreringen. Underveis skiller det seg ut ett fysisk skille som binder hele seksjonen sammen: et prisme som er likt på begge øyne, flytter de to netthinnebildene like mye og merkes ikke av samsynet, mens et prisme som er ulikt mellom øynene, tvinger dem til å se i hver sin retning og belaster samsynet. Vi tar først prisme ved desentrering, så det ulike prismet anisometropi tvinger fram i lesestilling, og til slutt et likt prisme som er rent kosmetisk.

Prisme ved desentrering: Prentice baklengs

Det finnes to måter å legge et prisme inn i et brilleglass på. Den ene er å slipe et prisme inn i flatene – gjøre glasset tykkere mot den ene kanten. Den andre er å desentrere det optiske senteret, slik at øyet ser gjennom et punkt et stykke fra senteret, og høste prismet glasset alt bærer der. Den andre måten koster ingenting ekstra i materiale; den bruker bare prismevirkningen desentrering uansett gir.

Spørsmålet er hvor langt senteret må flyttes. Husk fra kapittelet om vektorer at Prentice’ regel knytter prismevirkningen $P$ (i prismedioptrier) til desentreringen $c$ (i centimeter) og glasstyrken $F$ (i dioptrier, uten fortegn – vi kaller den $F$ her, som der, siden $P$ er opptatt av prismevirkningen):

P=c\,F\qquad\Longrightarrow\qquad c=\frac{P}{F}.

Det er ingen ny lov – det er den samme regelen, løst for det vi nå leter etter. Størrelsen på desentreringen får du direkte av brøken; retningen henter du fra prisme-bildet i kapittelet om vektorer: i et plussglass peker basis mot det optiske senteret, i et minusglass bort fra det. Praktisk betyr det at et plussglass desentreres i basisretningen (vil du ha basis inn, flytter du senteret inn mot nesen), mens et minusglass desentreres mot basisretningen.

Eksempel 15.3.1

En resept krever $2\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ basis inn på høyre glass, som har styrken $4.00\text{\,}\mathrm{D}$ . Prismet skal legges inn ved desentrering i stedet for å slipes. Hvor mye, og hvilken vei, må det optiske senteret flyttes?

Løsning: Vi løser Prentice’ regel for desentreringen og henter retningen fra basisregelen for plussglass.

c=\frac{P}{F}=\frac{$2\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$}{$4.00\text{\,}\mathrm{D}$}=$0.5\text{\,}\mathrm{cm}$=\underline{\underline{$5\text{\,}\mathrm{mm}$}}.

Retningen: et plussglass har basis mot senteret, så for å få basis inn må senteret ligge på nesesiden av synslinjen – altså desentreres senteret $5\text{\,}\mathrm{mm}$ inn (nasalt). Kontroll forlengs: $0.5\text{\,}\mathrm{cm}$\cdot$4.00\text{\,}\mathrm{D}$=$2.0\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ , akkurat som bestilt.

Nettopp fordi $c=P/F$ , blir desentreringen stor når glasset er svakt: et lite $F$ i nevneren tvinger $c$ opp. Og desentrering har en grense. Skal senteret flyttes ut av synslinjen, må emnet – den uslipte glass-skiven – være stort nok til at synspunktet fortsatt faller innenfor den ferdigslipte formen. Den minste emnediameteren vokser omtrent som

\text{emnediameter}\approx\text{effektiv innfatningsdiameter}+2c+\text{slipemonn},

med et slipemonn på et par millimeter [228]; hver millimeter desentrering krever altså to millimeter større emne. Tabellen viser hvorfor svake glass faller utenfor. Sett at du tillater deg $5\text{\,}\mathrm{mm}$ desentrering – som etter regelen over krever et emne $12\text{\,}\mathrm{mm}$ større enn den effektive innfatningsdiameteren. Prentice gir da:

Glasstyrke $F$	prisme ved $c=$5\text{\,}\mathrm{mm}$$
$1.00\text{\,}\mathrm{D}$	$0.5\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$
$2.00\text{\,}\mathrm{D}$	$1.0\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$
$3.00\text{\,}\mathrm{D}$	$1.5\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$
$4.00\text{\,}\mathrm{D}$	$2.0\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$
$6.00\text{\,}\mathrm{D}$	$3.0\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$

Et $6.00\text{\,}\mathrm{D}$ -glass gir $3\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ med en beskjeden desentrering, men et $1.00\text{\,}\mathrm{D}$ -glass gir bare en halv. Skal et svakt glass gi et nyttig prisme, må desentreringen bli så stor at emnet sprenges og synslinjen uansett havner ute i det dårlig avbildende kantområdet. Da hjelper ikke desentrering – prismet må slipes inn.

Eksempel 15.3.2

En pasient trenger $2\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ basis inn i lesebrillen, men det aktuelle glasset er bare $1.50\text{\,}\mathrm{D}$ . Regn ut desentreringen som ville skapt prismet, og vurder om det lar seg gjøre ved desentrering eller må slipes.

Løsning: Vi bruker $c=P/F$ og holder svaret opp mot emnegrensen.

c=\frac{P}{F}=\frac{$2\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$}{$1.50\text{\,}\mathrm{D}$}=$1.33\text{\,}\mathrm{cm}$=$13.3\text{\,}\mathrm{mm}$.

En desentrering på over tretten millimeter blåser emnediameteren opp med mot $2c\approx$27\text{\,}\mathrm{mm}$$ utover innfatningen, og synspunktet ville uansett falt langt ute i kanten der glasset avbilder dårlig. Konklusjonen er geometrisk, ikke et spørsmål om vilje: for et så svakt glass gir desentrering ikke et brukbart prisme, så her må prismet slipes inn. Ved $5\text{\,}\mathrm{mm}$ desentrering gir tross alt et $1.50\text{\,}\mathrm{D}$ -glass bare $0.75\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ – langt under de to som trengs.

Differensielt vertikalt prisme ved anisometropi

Så langt har prismet vært noe vi vil ha. Anisometropi – ulik styrke på de to øynene – gir det motsatte: et prisme ingen har bedt om, som melder seg av seg selv i lesestilling. Husk fra kapittelet om vektorer at når blikket senkes for å lese, ser hvert øye gjennom et punkt typisk $8\text{\,}$ til $10\text{\,}\mathrm{mm}$ under det punktet det bruker på avstand, og $2.5\text{\,}\mathrm{mm}$ lenger inn [108]. Britisk dispenseringslitteratur regner det differensielle prismet med samme senkning målt fra det optiske senteret [229]; ligger senteret i avstandspunktet, er de to det samme, og senkningen er desentreringen $c$ . Prentice’ regel gir da hvert øye en vertikal prismevirkning $c\,F$ , og siden desentreringen $c$ er den samme for begge, forenkler forskjellen mellom øynene seg til

\text{differensielt prisme}=c\,\lvert F_{\text{h\o yre}}-F_{\text{venstre}}\rvert,

altså desentreringen ganger styrkeforskjellen i den vertikale meridianen. Her slår det fysiske skillet fra seksjonens innledning inn: det er bare forskjellen som belaster samsynet. Fikk begge øynene samme vertikale prisme, flyttet bildene seg like mye og samsynet var uberørt – det leste du i eksemplet om differensielt prisme ved anisometropi i kapittelet om vektorer. Det ulike prismet derimot tvinger de to øynene til å se i litt forskjellig høyde, og det er det samsynet strever med.

Figur 15.5: Glassene sett forfra; lesepunktet ligger

9\text{\,}\mathrm{mm}

under det optiske senteret på begge.

Hvor stort prisme tåler samsynet? Vertikal ubalanse tolereres langt dårligere enn horisontal, fordi øynene har lite vertikalt fusjonsområde å ta av. En innarbeidet britisk tommelregel sier at pasienten tåler om lag én prismedioptri vertikalt, mot rundt tre horisontalt [229]. Passerer den vertikale forskjellen den grensen, melder symptomene seg – ubehag, uskarphet, tidvis dobbeltsyn ved lesing – og en korreksjon blir aktuell. Til sammenligning er fabrikasjonstoleransen langt strammere, og den skiller det enkelte glasset fra paret. Den amerikanske standarden ANSI Z80.1 krever at prismet i et ferdig glass uten foreskrevet prisme – målt i det punktet det optiske senteret skal ligge i – ikke overstiger $0.33\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ , eller at punktet ligger innenfor $1.0\text{\,}\mathrm{mm}$ av sin oppgitte plassering. Mellom de to glassene tillater samme standard $0.33\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ vertikal ubalanse mot $0.67\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ horisontal, hver med sin egen øvre styrkegrense [230]. Den britiske standarden som gjaldt da tommelregelen over ble innarbeidet, holdt samme retning – $0.25\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ vertikalt mot $1.00\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ horisontalt – og i dagens europeiske standard varierer toleransen med styrken i stedet for å holde ett tall [229]. Størrelsen avhenger bare av to ting – lesesenkningen og styrkeforskjellen – ikke av fortegn eller absoluttnivå, som tabellen gjør tydelig:

Lesesenkning	styrkeforskjell	differensielt prisme
$8\text{\,}\mathrm{mm}$	$1.00\text{\,}\mathrm{D}$	$0.8\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$
$8\text{\,}\mathrm{mm}$	$3.00\text{\,}\mathrm{D}$	$2.4\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$
$10\text{\,}\mathrm{mm}$	$1.50\text{\,}\mathrm{D}$	$1.5\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$
$10\text{\,}\mathrm{mm}$	$3.00\text{\,}\mathrm{D}$	$3.0\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$

Den vanligste responsen når forskjellen blir for stor, er å slipe inn et motrettet vertikalt prisme i nedre del av det ene glasset – en slab-off (bisentrisk sliping) – som nøytraliserer det induserte prismet i lesesonen uten å røre glassets styrke. Den fulle binokulære behandlingen hører til de avanserte emnene; her nøyer vi oss med å se hvor prismet kommer fra og når det blir for stort.

Eksempel 15.3.3

En anisometrop pasient har høyre $-1.00\text{\,}\mathrm{D}$ og venstre $-4.00\text{\,}\mathrm{D}$ (rene sfærer). I lesestilling ser øynene gjennom et punkt $9\text{\,}\mathrm{mm}$ under avstands-senteret. Finn det differensielle vertikale prismet, og vurder det mot klinisk toleranse.

Løsning: Vi bruker Prentice på hvert øye med samme desentrering $c=$9\text{\,}\mathrm{mm}$=$0.9\text{\,}\mathrm{cm}$$ , og tar forskjellen.

	$\displaystyle P_{\text{h\o yre}}$	$\displaystyle=c\,F=$0.9\text{\,}\mathrm{cm}$\cdot$1.00\text{\,}\mathrm{D}$=$0.9\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$,$
	$\displaystyle P_{\text{venstre}}$	$\displaystyle=$0.9\text{\,}\mathrm{cm}$\cdot$4.00\text{\,}\mathrm{D}$=$3.6\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$,$

begge med basis som følger minusglass-regelen. Den vertikale forskjellen er

c\,\lvert F_{\text{h\o yre}}-F_{\text{venstre}}\rvert=$0.9\text{\,}\mathrm{cm}$\cdot$3.00\text{\,}\mathrm{D}$=\underline{\underline{$2.7\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$}}.

$2.7\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ er nesten tre ganger den vertikale toleransegrensen på én prismedioptri. Pasienten vil trolig få ubehag eller dobbeltsyn ved lengre lesing, og en slab-off i nedre felt på det ene glasset er den typiske løsningen. Legg merke til at bare styrkeforskjellen $3.00\text{\,}\mathrm{D}$ teller – absoluttnivået og fortegnet faller ut av regnestykket.

Prismetynning: et likt prisme

Det siste prismet i denne seksjonen er verken foreskrevet eller uønsket – det er kosmetisk, og det er likt på begge øyne. Et plussglass og et progressivt glass bygger seg tykt i den ene kanten; et progressivt glass med nærtillegg er tykkest øverst og tynnest nederst, fordi tilleggsstyrken sitter i bunnen. Prismetynning (equithinning) sliper inn et base-ned-prisme for å jevne ut den forskjellen – kanten fjernes fra toppen, og glasset blir tynnere og lettere. En vanlig tommelfingerregel legger inn et base-ned-prisme på rundt to tredeler av addet, altså $\approx 0.6$ til $0.67$ ganger tilleggsstyrken. Regelen anbefales gjerne når styrken gjennom glassets vertikale meridian overstiger omtrent $1.50\text{\,}\mathrm{D}$ , og den tar verken hensyn til tilpasningshøyde eller avstandsstyrke; mange laboratorier regner derfor i stedet ut den nøyaktige mengden [231].

Det avgjørende er at det samme base-ned-prismet slipes inn på begge glass. Da er prismet likt og likrettet, det flytter begge netthinnebilder like mye, og samsynet merker ingenting – akkurat det fysiske skillet seksjonen åpnet med. Nettopp derfor er prismetynning et rent kosmetisk grep og ingen synskorreksjon. Kontrasten til slab-off er lærerik: slab-off lager med vilje en forskjell mellom øynene for å nøytralisere det anisometropi-induserte prismet, mens prismetynning legger inn et likt prisme som med vilje ikke gir noen forskjell. Likt prisme uten binokulær virkning på den ene siden, ulikt prisme som binokulær belastning på den andre – det er den samme fysikken sett fra to kanter.

Eksempel 15.3.4

Et progressivt glass med nærtillegg (add) $2.00\text{\,}\mathrm{D}$ bestilles med prismetynning. Finn den likt påførte base-ned-mengden med tommelfingerregelen, og forklar hvorfor dette prismet – til forskjell fra det differensielle prismet i forrige underemne – ikke gir symptomer.

Løsning: Tommelfingerregelen tar rundt to tredeler av addet.

\text{base-ned-prisme}\approx\tfrac{2}{3}\,\text{add}=\tfrac{2}{3}\cdot$2.00\text{\,}\mathrm{D}$\approx\underline{\underline{$1.3\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$}}

base ned på begge glass (regner du med faktoren $0.6$ i stedet, får du $1.2\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ – samme størrelsesorden). Fordi prismet er likt og likrettet på de to øynene, flyttes begge netthinnebildene like mye i samme retning, og samsynet kjenner ingen forskjell å bryne seg på. Det differensielle prismet i anisometropi-eksemplet var derimot nettopp en forskjell mellom øynene, og det er forskjeller – ikke felles forskyvninger – samsynet strever med. Prismetynningen kjøper altså tynnere, lettere glass helt uten optisk pris for pasienten.

Oppgaver

Oppgave 15.3.1

Et prisme skal legges inn ved desentrering på to plussglass. Finn desentreringens størrelse og retning i hvert tilfelle:

a)

$3\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ basis ut på et $5.00\text{\,}\mathrm{D}$ -glass.
b)

$1.5\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ basis opp på et $3.00\text{\,}\mathrm{D}$ -glass.

Bruk at et plussglass desentreres i basisretningen, og husk omregningen fra centimeter til millimeter.

Løsningsforslag

Oppgave 15.3.1: Vi løser Prentice’ regel for desentreringen, $c=P/F$ , og henter retningen fra regelen om at et plussglass desentreres i basisretningen.

a)

$c=\dfrac{P}{F}=\dfrac{$3\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$}{$5.00\text{\,}\mathrm{D}$}=$0.6\text{\,}\mathrm{cm}$=$6\text{\,}\mathrm{mm}$$ . Basis ut krever desentrering i basisretningen: $6\text{\,}\mathrm{mm}$ ut (temporalt). Kontroll forlengs: $0.6\text{\,}\mathrm{cm}$\cdot$5.00\text{\,}\mathrm{D}$=$3.0\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ .
b)

$c=\dfrac{$1.5\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$}{$3.00\text{\,}\mathrm{D}$}=$0.5\text{\,}\mathrm{cm}$=$5\text{\,}\mathrm{mm}$$ , i basisretningen: $5\text{\,}\mathrm{mm}$ opp. Kontroll: $0.5\text{\,}\mathrm{cm}$\cdot$3.00\text{\,}\mathrm{D}$=$1.5\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ .

Oppgave 15.3.2

Det samme prismet, $1.5\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ basis inn, skal legges inn i to ulike glass: det ene er $5.00\text{\,}\mathrm{D}$ , det andre $1.00\text{\,}\mathrm{D}$ .

a)

Regn ut desentreringen $c=P/F$ for hvert glass.
b)

Emnediameteren vokser omtrent som innfatningsdiameteren pluss $2c$ pluss slipemonn. Hvor mange millimeter ekstra emne krever hver av de to desentreringene?
c)

Avgjør for hvert glass om prismet med rimelighet kan legges inn ved desentrering eller bør slipes, og forklar hvorfor styrken avgjør.

Løsningsforslag

Oppgave 15.3.2: Samme prisme, to styrker – $c=P/F$ avgjør.

a)

For $5.00\text{\,}\mathrm{D}$ : $c=\dfrac{$1.5\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$}{$5.00\text{\,}\mathrm{D}$}=$0.3\text{\,}\mathrm{cm}$=\underline{\underline{$3\text{\,}\mathrm{mm}$}}$ . For $1.00\text{\,}\mathrm{D}$ : $c=\dfrac{$1.5\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$}{$1.00\text{\,}\mathrm{D}$}=$1.5\text{\,}\mathrm{cm}$=\underline{\underline{$15\text{\,}\mathrm{mm}$}}$ . Kontroll forlengs: $0.3\text{\,}\mathrm{cm}$\cdot$5.00\text{\,}\mathrm{D}$=$1.5\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ og $1.5\text{\,}\mathrm{cm}$\cdot$1.00\text{\,}\mathrm{D}$=$1.5\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ .
b)

Det ekstra emnet er $2c$ : $\underline{\underline{$6\text{\,}\mathrm{mm}$}}$ for $5.00\text{\,}\mathrm{D}$ -glasset og $\underline{\underline{$30\text{\,}\mathrm{mm}$}}$ for $1.00\text{\,}\mathrm{D}$ -glasset, utover innfatningsdiameter og slipemonn.
c)

$5.00\text{\,}\mathrm{D}$ -glasset: $3\text{\,}\mathrm{mm}$ koster bare $6\text{\,}\mathrm{mm}$ større emne, og prismet kan legges inn ved desentrering. $1.00\text{\,}\mathrm{D}$ -glasset: $15\text{\,}\mathrm{mm}$ krever rundt $30\text{\,}\mathrm{mm}$ større emne – fem ganger så mye – og synspunktet havner i det dårlig avbildende kantområdet, så prismet må slipes inn. Styrken avgjør fordi $F$ står i nevneren i $c=P/F$ : et svakt glass tvinger desentreringen opp for samme prisme.

Oppgave 15.3.3

En pasient har høyre $2.00\text{\,}\mathrm{D}$ og venstre $0.50\text{\,}\mathrm{D}$ (rene sfærer i den vertikale meridianen). I lesestilling senkes blikket $10\text{\,}\mathrm{mm}$ under avstands-senteret.

a)

Finn det differensielle vertikale prismet.
b)

Vurder tallet mot klinisk toleranse: er dette en forskjell du ville korrigert, ligger det i gråsonen, eller kan det stå?
c)

Hva ville skjedd med det differensielle prismet om begge øynene hadde vært $2.00\text{\,}\mathrm{D}$ ? Begrunn med hva subtraksjonen fanger.

Løsningsforslag

Oppgave 15.3.3: Lesesenkningen er $c=$10\text{\,}\mathrm{mm}$=$1.0\text{\,}\mathrm{cm}$$ for begge øyne.

a)

Differensielt prisme $=c\,\lvert F_{\text{h\o yre}}-F_{\text{venstre}}\rvert=$1.0\text{\,}\mathrm{cm}$\cdot\lvert$2.00\text{\,}\mathrm{D}$-$0.50\text{\,}\mathrm{D}$\rvert=\underline{\underline{$1.5\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$}}$ . Kontroll per øye: $P_{\text{h\o yre}}=$1.0\text{\,}\mathrm{cm}$\cdot$2.00\text{\,}\mathrm{D}$=$2.0\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$$ , $P_{\text{venstre}}=$1.0\text{\,}\mathrm{cm}$\cdot$0.50\text{\,}\mathrm{D}$=$0.5\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$$ ; forskjellen er $1.5\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ .
b)

$1.5\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ er halvannen gang den vertikale toleransegrensen på én prismedioptri – over grensen, men ikke langt over. Dette er gråsonens øvre kant: har pasienten lesesymptomer, korrigeres forskjellen – typisk med slab-off i nedre felt på det ene glasset; er pasienten symptomfri, kan den stå under observasjon.
c)

Med $2.00\text{\,}\mathrm{D}$ på begge øyne blir styrkeforskjellen null, så det differensielle prismet blir $0\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ . Subtraksjonen fanger bare forskjellen mellom øynene: hvert øye får fortsatt $2.0\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ i lesepunktet, men like og likrettede prismer flytter begge netthinnebildene like mye, og samsynet merker ingenting.

Oppgave 15.3.4

Konstruer to egne pasienttilfeller som skiller de to prismene i denne seksjonen:

a)

ett der prismetynning er riktig grep (velg en resept og et add, regn ut den likt påførte base-ned-mengden, og begrunn hvorfor samsynet ikke berøres);
b)

ett der slab-off trengs (velg en anisometropi og en lesesenkning som gir et differensielt vertikalt prisme over toleranse, regn det ut, og begrunn hvorfor et likt prisme her ikke ville hjulpet).

Avslutt med én setning som fanger den fysiske kjernen begge tilfellene deler: hva et likt prisme gjør med samsynet, og hva et ulikt gjør.

Løsningsforslag

Oppgave 15.3.4: Åpen oppgave; ingen entydig fasit. Vurderingsmoment: sjekk at tallene i begge tilfellene faktisk bærer konklusjonen – i a) et likt base-ned-prisme på rundt to tredeler av addet påført begge glass, i b) et differensielt vertikalt prisme $c\,\lvert F_{\text{h\o yre}}-F_{\text{venstre}}\rvert$ som overstiger omtrent $1\text{\,}\mathrm{{}^{\Delta}}$ – og at sluttsetningen skiller likt prisme (flytter begge bildene likt, samsynet uberørt) fra ulikt prisme (en forskjell samsynet må bære).

Alle løsningsforslag til kapittel 15