Hopp til innholdet

Kapittel 2 · Algebra · 2.8

Likninger, ulikheter og formler

En likning er et utsagn om at to uttrykk er like. Å løse en likning betyr å finne verdiene av variabelen som gjør utsagnet sant.

Ekvivalente omforminger

Vi løser likninger ved å utføre samme operasjon på begge sider. Operasjoner som bevarer løsningene kalles ekvivalente omforminger:

  • •

    Addere eller subtrahere samme tall på begge sider

  • •

    Multiplisere eller dividere begge sider med samme tall ≠0

Lineære likninger

En lineær likning har formen a⁢x+b=c. Løsningsstrategi:

  1. 1.

    Isoler leddet med x ved å subtrahere/addere konstanter

  2. 2.

    Divider med koeffisienten til x

Eksempel 2.8.1

Løs 3⁢x−7=14.

Løsning:

3⁢x−7 =14
3⁢x =14+7=21
x =213=7

Likninger med brøker

For likninger med brøker er det ofte nyttig å multiplisere med fellesnevneren for å eliminere brøkene.

Eksempel 2.8.2

Løs x3+x4=7.

Løsning: Fellesnevneren er 12. Vi multipliserer hele likningen med 12:

12⋅x3+12⋅x4 =12⋅7
4⁢x+3⁢x =84
7⁢x =84
x =12

Andregradslikninger

En andregradslikning har formen a⁢x2+b⁢x+c=0, der a≠0. Den generelle løsningen kan vi utlede selv ved å fullføre kvadratet. Husk fra seksjonen om faktorisering at (x+d)2=x2+2⁢d⁢x+d2 – leser vi denne kvadratsetningen baklengs, kan vi samle x-leddene i ett kvadrat. Divider likningen med a, og velg d=b2⁢a slik at 2⁢d⁢x=ba⁢x:

x2+ba⁢x+ca =0
(x+b2⁢a)2−b24⁢a2+ca =0
(x+b2⁢a)2 =b2−4⁢a⁢c4⁢a2

Nå trekker vi kvadratroten (kjent fra underemnet om potenser) på begge sider; siden et positivt og et negativt tall gir samme kvadrat, må begge fortegn med:

x+b2⁢a=±b2−4⁢a⁢c2⁢a.

Resultatet er abc-formelen:

x=−b±b2−4⁢a⁢c2⁢a

Gjør gjerne utledningen om igjen med penn og papir – hvert steg er en ekvivalent omforming du allerede kjenner. Uttrykket b2−4⁢a⁢c kalles diskriminanten:

  • •

    Hvis b2−4⁢a⁢c>0: To ulike løsninger

  • •

    Hvis b2−4⁢a⁢c=0: Én løsning (dobbeltrot)

  • •

    Hvis b2−4⁢a⁢c<0: Ingen reelle løsninger

Eksempel 2.8.3

Løs likningen x2−5⁢x+6=0. Undersøk først hva diskriminanten forteller om løsningene, og velg metode – faktorisering eller abc-formelen – ut fra det.

Løsning: Vi leser av a=1, b=−5 og c=6, og beregner diskriminanten før vi velger metode:

b2−4⁢a⁢c=(−5)2−4⋅1⋅6=25−24=1

Diskriminanten er positiv, så likningen har to ulike løsninger, og kvadratroten av den er et helt tall (1=1) – det varsler pene løsninger, og da er faktorisering gjerne raskest. Vi søker to tall som multiplisert gir 6 og addert gir −5; det er −2 og −3:

x2−5⁢x+6=(x−2)⁢(x−3)=0

Et produkt er null bare når minst én av faktorene er null, så x=2 eller x=3. abc-formelen gir det samme, x=5±12=5±12 – valget står mellom to likeverdige veier, og diskriminanten hjalp oss å velge den korteste.

Ulikheter

En ulikhet sammenligner to uttrykk med <, >, ≤ eller ≥. Ulikheter løses som likninger, med én kritisk forskjell: når vi multipliserer eller dividerer med et negativt tall, må ulikhetstegnet snus.

Eksempel 2.8.4

Løs −2⁢x+5>11.

Løsning:

−2⁢x+5 >11
−2⁢x >6
x <−3(tegnet snur!)

Løsningen er x<−3.

Omforming av formler

Formler uttrykker sammenhenger mellom flere variabler. Vi kan løse en formel for en bestemt variabel ved ekvivalente omforminger.

Eksempel 2.8.5

Linseformelen for en tynn linse knytter objektavstanden s, bildeavstanden s′ og brennvidden f sammen:

1s′=1s+1f.

Løs linseformelen for s′.

Løsning: Vi samler de to kjente leddene på én brøkstrek:

1s′ =1s+1f=f+ss⁢f
s′ =s⁢fs+f

Eksempel 2.8.6

I en forenklet modell av øyet regner vi hornhinnens styrke K og øyelinsens bidrag PL i samme plan, slik at totalstyrken er summen P=K+PL. Husk fra seksjonen om bokstavuttrykk at brytningsindeksen er et dimensjonsløst mål på hvor mye et medium bremser lyset; inne i øyet går lyset i medier med brytningsindeks n′≈1.336 [8, s. 354]. For at et fjernt objekt skal avbildes skarpt på netthinnen i avstand L bak dette planet, må totalstyrken da oppfylle

P=n′L

– ikke 1/L, nettopp fordi lyset går i et medium og ikke i luft. Den fulle begrunnelsen kommer i kapittelet om geometrisk optikk; her tar vi kravet som gitt. Hvis L=24 mm=0.024 m og K=43 D [8, s. 354], hvor stort er øyelinsens bidrag PL?

Løsning: Vi løser K+PL=n′L for PL og setter inn:

PL =n′L−K=1.3360.024−43
≈55.7−43≈12.7 D

Øyelinsen bidrar altså med en betydelig positiv styrke – den er en plusslinse som samler lyset ytterligere etter hornhinnen. Tallet er lavere enn øyelinsens styrke i en modell som skiller hornhinnen og øyelinsen med en avstand, og det er som ventet: to plusstyrker et stykke fra hverandre virker til sammen mindre enn summen av dem, så i ett felles plan trengs det mindre styrke for samme totalvirkning. Den fulle modellen, med avstanden mellom flatene, kommer i kapittelet om øyets fysikk og anatomi.

Oppgaver

Oppgave 2.8.1

Løs likningene og ulikhetene:

  1. a)

    5⁢x+3=2⁢x−9

  2. b)

    2⁢x−13=4

  3. c)

    x2+2⁢x−15=0

  4. d)

    3⁢x−7≤8

  5. e)

    −4⁢x+2>10

Løsningsforslag

Oppgave 2.8.1: Ekvivalente omforminger gjennomgående; i c) velger vi faktorisering, og i e) snur ulikhetstegnet ved divisjon med et negativt tall.

  1. a)

    5⁢x+3=2⁢x−9 gir 3⁢x=−12, så x=−4. Kontroll: begge sider blir −17.

  2. b)

    Multipliser med 3: 2⁢x−1=12, så 2⁢x=13 og x=132.

  3. c)

    Vi søker to tall med produkt −15 og sum 2; det er 5 og −3: x2+2⁢x−15=(x+5)⁢(x−3)=0, så x=−5 eller x=3. abc-formelen gir det samme: x=−2±4+602=−2±82.

  4. d)

    3⁢x≤15, så løsningen er x≤5.

  5. e)

    −4⁢x>8; divisjon med −4 snur tegnet, så løsningen er x<−2.

Oppgave 2.8.2

Husk fra seksjonen om brøkregning at forstørrelsen til en lupe er M=Dreff, med referanseavstanden Dref=0.25 m; den formelen gjelder når bildet dannes uendelig langt borte og øyet er avslappet [9, avsn. 2.7]. Holder du i stedet lupen inntil øyet og flytter objektet slik at bildet dannes i selve referanseavstanden, blir forstørrelsen

M=1+Dreff.

Løs den siste formelen for f.

Løsningsforslag

Oppgave 2.8.2: Vi isolerer brøkleddet og løser deretter for f, som står i nevneren:

M−1 =Dreff
f⋅(M−1) =Dref
f =DrefM−1

Innsetting tilbake i formelen gir 1+Dreff=1+(M−1)=M, som bekrefter omformingen.

Oppgave 2.8.3

Vergensformelen V′=V+P gjelder for en tynn linse. Hvis et objekt plasseres i avstand s=−0.5 m fra en linse med styrke P=4 D, finn bildeavstanden s′. (Hint: V=1s og V′=1s′.)

Løsningsforslag

Oppgave 2.8.3: Vi oversetter avstanden til vergens, bruker vergensformelen og oversetter tilbake:

V =1s=1−0.5 m=−2 D
V′ =V+P=−2+4=2 D
s′ =1V′=0.5 m

Den positive bildeavstanden betyr at bildet er reelt og dannes 0.5 m bak linsen. Kontroll med formelen s′=s⁢fs+f fra seksjonens eksempel (f=1/P=0.25 m) gir samme svar: s′=(−0.5)⋅0.25−0.5+0.25=0.5 m.

Oppgave 2.8.4

Akkommodasjon er øyets evne til å endre brytningsstyrke for å fokusere på objekter i ulike avstander; dette skjer ved at den indre øyelinsen endrer krumning. Akkommodasjonsamplituden A er forskjellen mellom maksimal og minimal styrke øyet kan stille inn til:

A=Pnær−Pfjern,

der Pnær er styrken når øyet ser på nærmeste skarpe punkt og Pfjern styrken når det ser på fjerneste skarpe punkt. Anta at en pasient har Pnær=10 D og A=6 D. Finn Pfjern, og forklar hva dette tallet representerer fysiologisk.

Løsningsforslag

Oppgave 2.8.4: Vi løser definisjonen A=Pnær−Pfjern for Pfjern og setter inn:

Pfjern=Pnær−A=10−6=4 D

Pfjern er styrken øyet stiller inn til når akkommodasjonen er helt avslappet – den laveste brytningsstyrken øyet kan innta, brukt når det fokuserer på sitt fjerneste skarpe punkt. Kontroll: Pnær−Pfjern=10−4=6 D=A.

Oppgave 2.8.5

En medstudent løser ulikheten −2⁢x>6 og får x>−3. Forklar hvilken feil som er gjort, og finn den riktige løsningen.

Løsningsforslag

Oppgave 2.8.5: Medstudenten har dividert begge sider med −2 uten å snu ulikhetstegnet. Divisjon med et negativt tall bytter om rekkefølgen på tallinjen, så tegnet må snus:

−2⁢x>6⟹x<6−2=−3

Riktig løsning er x<−3. Kontroll: x=−4 gir −2⋅(−4)=8>6, som stemmer, mens medstudentens løsning ville godtatt x=0, der −2⋅0=0>6 er usant.

Alle løsningsforslag til kapittel 2