Hopp til innholdet

Kapittel 2 · Algebra · 2.9

Likningssystemer

Et likningssystem består av flere likninger som skal være oppfylt samtidig. Løsningen er verdier for alle variabler som tilfredsstiller samtlige likninger.

Lineære likningssystemer

Et lineært likningssystem med to ukjente har formen:

a1⁢x+b1⁢y =c1
a2⁢x+b2⁢y =c2

Innsettingsmetoden

Løs én likning for én variabel, og sett uttrykket inn i den andre likningen.

Eksempel 2.9.1

Løs systemet:

x+y =10
2⁢x−y =5

Løsning: Fra første likning: y=10−x. Sett inn i andre likning:

2⁢x−(10−x) =5
3⁢x−10 =5
x =5

Dermed y=10−5=5. Løsningen er (x,y)=(5,5).

Addisjonsmetoden

Multipliser likningene slik at én variabel elimineres når likningene adderes.

Eksempel 2.9.2

Løs systemet:

3⁢x+2⁢y =12
x−2⁢y =4

Løsning: Adder likningene direkte (y-leddene opphever hverandre):

4⁢x=16⟹x=4

Sett inn i første likning: 12+2⁢y=12⟹y=0. Løsningen er (x,y)=(4,0).

Geometrisk tolkning

Hver lineær likning i to variable representerer en rett linje i planet. Løsningen av systemet er skjæringspunktet mellom linjene:

  • •

    Én løsning: Linjene skjærer hverandre i ett punkt.

  • •

    Ingen løsning: Linjene er parallelle.

  • •

    Uendelig mange løsninger: Linjene er sammenfallende.

De tre måtene to linjer i planet kan ligge på: antall skjæringspunkter er antall løsninger.
Figur 2.1: De tre måtene to linjer i planet kan ligge på: antall skjæringspunkter er antall løsninger.

Eksempel 2.9.3

En kvittering fra en optikerbutikk viser at en synsundersøkelse og en linsetilpasning til sammen kostet 1450 kr, men bare totalsummen er spesifisert. Av prislisten på veggen framgår det at undersøkelsen koster 350 kr mer enn tilpasningen. Hva kostet hver av de to?

Løsning: La u være prisen på undersøkelsen og t prisen på tilpasningen:

u+t =1450
u−t =350

Adderer vi de to likningene, opphever t-leddene hverandre:

2⁢u=1800⟹u=900 kr

Innsatt i den første likningen: t=1450−900=550 kr. Geometrisk er de to likningene to linjer i planet som skjærer hverandre i nøyaktig ett punkt, (u,t)=(900,550) – derfor har systemet én entydig løsning.

Eksempel 2.9.4

En optometrist kjøper inn to typer kontaktlinser, type A og type B. Til sammen 50 par bestilles, og kostnaden ender på 12 500 kr. Type A koster 200 kr per par og type B koster 350 kr per par. Hvor mange par av hver type ble bestilt?

Løsning: La x være antall par av type A og y antall par av type B. Da har vi

x+y =50
200⁢x+350⁢y =12500

Fra første likning: y=50−x. Sett inn:

200⁢x+350⁢(50−x) =12500
200⁢x+17500−350⁢x =12500
−150⁢x =−5000
x =5000150≈33.3

Siden x må være et helt tall (man bestiller hele par), ser vi at det ikke finnes en heltallsløsning – enten er en av de oppgitte verdiene feil, eller så er det noen par av et tredje slag i bestillingen. Geometrisk er ikke linjene parallelle: de skjærer hverandre, men i punktet x≈33.3 – et fullt gyldig skjæringspunkt som bare ikke er et helt antall par, og det er derfor heltallskravet feiler. Algebraen har avdekket en inkonsistens i premisset. Hvis vi i stedet hadde fått oppgitt total kostnad 12 250 kr, ville løsningen blitt x=35 og y=15 – som du oppfordres til å verifisere.

Oppgaver

Oppgave 2.9.1

Løs likningssystemene:

  1. a)

    {x+3⁢y=72⁢x−y=0

  2. b)

    {4⁢x−2⁢y=10−2⁢x+y=−5

Løsningsforslag

Oppgave 2.9.1:

  1. a)

    Fra den andre likningen er y=2⁢x. Innsatt i den første:

    x+3⋅2⁢x=7⟹7⁢x=7⟹x=1,

    og dermed y=2⋅1=2. Kontroll i begge likningene: 1+3⋅2=7 og 2⋅1−2=0. Løsningen er (x,y)=(1,2).

  2. b)

    Multipliser den andre likningen med 2: −4⁢x+2⁢y=−10. Addert til den første gir dette 0=0 – likningene beskriver samme linje, altså er linjene sammenfallende. Systemet har uendelig mange løsninger: alle punkter på linjen y=2⁢x−5.

Oppgave 2.9.2

En optometrist kjøper inn to typer kontaktlinsevæske. Type A koster 80 kr per flaske og type B koster 120 kr per flaske. Optometristen kjøper totalt 10 flasker for 920 kr. Sett opp og løs et likningssystem for å finne antall flasker av hver type.

Løsningsforslag

Oppgave 2.9.2: La a være antall flasker av type A og b antall flasker av type B:

a+b =10
80⁢a+120⁢b =920

Fra første likning: a=10−b. Sett inn i andre likning:

80⁢(10−b)+120⁢b=920⟹800+40⁢b=920⟹b=3,

og dermed a=10−3=7. Kontroll: 80⋅7+120⋅3=560+360=920. Optometristen kjøpte 7 flasker av type A og 3 flasker av type B.

Oppgave 2.9.3

Husk fra tidligere at sfærisk ekvivalent er definert som SE=S+C/2, der S er den sfæriske komponenten og C den sylindriske. Ved en bestemt klinisk justering endres begge komponentene, slik at også SE endres:

Δ⁢SE=Δ⁢S+12⁢Δ⁢C.

Hvis en justering gir Δ⁢SE=0 og Δ⁢C=−0.50 D, finn Δ⁢S. Forklar hva resultatet sier om hvordan S må endres når C endres for at SE skal være uendret.

Løsningsforslag

Oppgave 2.9.3: Sett inn Δ⁢SE=0 og Δ⁢C=−0.50 D:

0=Δ⁢S+12⁢(−0.50)⟹Δ⁢S=0.25 D

Generelt gir Δ⁢SE=0 at Δ⁢S=−12⁢Δ⁢C: skal SE være uendret, må den sfæriske komponenten endres i motsatt retning av sylinderen, med halvparten av sylinderendringens størrelse. Her reduseres C med 0.50 D, og S må derfor økes med 0.25 D.

Oppgave 2.9.4

Forklar geometrisk hvorfor systemet

{2⁢x+4⁢y=8x+2⁢y=5

ikke har noen løsning. Skissér gjerne de to linjene.

Løsningsforslag

Oppgave 2.9.4: Divideres den første likningen med 2, blir systemet

{x+2⁢y=4x+2⁢y=5

Venstresidene er identiske, men høyresidene er ulike – ingen (x,y) kan gi både 4 og 5. Skrevet på formen y=−12⁢x+2 og y=−12⁢x+52 har de to linjene samme stigningstall −12, men ulike konstantledd: de er parallelle og ikke sammenfallende, og skjærer derfor aldri hverandre. Systemet har ingen løsning.

Oppgave 2.9.5

Skap en egen klinisk eller hverdagslig situasjon der to ukjente størrelser kan bestemmes fra to ulike opplysninger. Sett opp likningssystemet, løs det med både innsettings- og addisjonsmetoden, og kommenter hvilken metode du syntes var ryddigst for akkurat ditt system.

Løsningsforslag

Oppgave 2.9.5: Åpen oppgave; ingen entydig fasit. En god besvarelse gir to uavhengige opplysninger om de to ukjente (slik at linjene verken er parallelle eller sammenfallende), viser at begge metodene gir samme løsning, og begrunner metodevalget ut fra systemets form – for eksempel at innsetting er ryddigst når en variabel lett kan isoleres, og addisjon når koeffisientene ligger til rette for eliminasjon.

Alle løsningsforslag til kapittel 2