Optometri · Kapittel 14

Refraksjonsmetoder

Kapittelet om øyets fysikk viste hva en brytningsfeil er; dette kapittelet handler om å måle den. Her møtes øyets optikk fra kapittelet om geometrisk optikk og øyemodellene fra kapittelet om øyets fysikk i det ene som er felles for hele klinikken: å bestemme et øyes brytningsfeil tallfestet i dioptri, med akse og fortegn. Bokens vinkel er fysikken og matematikken bak prosedyrene – vergensregningen som ligger under en refleksbevegelse, tåkeleggingens dioptriske logikk, kryssylinderens geometri – ikke en steg-for-steg ferdighetsprotokoll; den lærer du på klinikken. Grensen er skarp: dette kapittelet eier målingen. Selve korreksjonen som ferdig produkt – brilleglassets design, næraddisjonen, prisme og torisk bestilling – hører til kapittelet om optiske hjelpemidler, og bølgefrontbasert refraksjon til de avanserte emnene.

Viktig

Kapittelet gjenbruker mest av alt symboler du alt kjenner; der ett kolliderer med en tidligere betydning, gjelder dette:

•

$K$ = okulær refraksjon: øyets brytningsfeil referert til hornhinneplanet, i dioptri, med fjernpunktavstanden $k=1/K$ fra hornhinnen (fra kapittelet om øyets fysikk). Dette er ikke keratometri- $K$ (hornhinnens gjennomsnittsstyrke $K=(K_{1}+K_{2})/2$ ) fra kapitlene om algebra og geometrisk optikk – samme bokstav, helt ulik størrelse. Hvilken som gjelder, avgjøres av sammenhengen; i dette kapittelet er $K$ alltid den okulære refraksjonen.
•

$V$ = vergens ( $V=1/s$ , med vergensformelen $V^{\prime}=V+P$ fra geometrisk optikk) – ikke lysfølsomhetskurven $V(\lambda)$ fra kapittelet om fotometri, som alltid bærer bølgelengdeargument.
•

$P$ = styrke i dioptri; den effektive styrken ved vertex-avstand $d$ er $P_{\text{eff}}=P/(1-dP)$ , ordrett fra geometrisk optikk.
•

Arbeidsavstandsdioptrien $=1/d$ er dioptritallet som svarer til undersøkerens avstand $d$ til pasienten under objektiv refraksjon. Den må holdes fra lupens arbeidsavstand (linse til objekt) fra geometrisk optikk – her er $d$ avstanden fra undersøker til øye.
•

Reseptnotasjonen skrives $S\,/\,C\times\text{akse}$ med minus-sylinderkonvensjonen gjennom hele boka ( $C\leq 0$ ); aksen i hele grader fra 1 til 180 ( $0°$ skrives $180°$ ). Sfærisk ekvivalent er $\mathrm{SE}=S+C/2$ , som i kapittelet om algebra.
•

Nye faguttrykk defineres lokalt ved første bruk. Blant dem er kikkhullplanet (i seksjonen om retinoskopi), effektkorset (i seksjonen om kryssylinder) og Scheiner-prinsippet med Badal-optometeret (i seksjonen om autorefraktometri).

Av disse er det bare $K$ som faktisk kan forveksles med noe tidligere – keratometri- $K$ -en – og «arbeidsavstand» som bærer to betydninger; $V$ skilles fra $V(\lambda)$ av bølgelengdeargumentet. Resten ( $P$ , $P_{\text{eff}}$ , $d$ , $\mathrm{SE}$ ) er ren gjenbruk i sine vante betydninger.

Innhold

Løsningsforslag til kapittel 14