Dette kapittelet innfører et helt system av lysstørrelser, og nesten hvert symbol bærer allerede en betydning fra et tidligere kapittel.
Grepet som holder dem fra hverandre, er to nedsenkede merker: e for de energetiske (radiometriske) størrelsene og v for de visuelle (fotometriske).
De fem overlastede formene skrives derfor aldri bare – merket står alltid der.
-
•
= strålingsfluks (), = lysfluks (). Skriv aldri for fluks – er effekten fra mekanikken og styrken fra optikken. Den store er heller ikke den lille (fasen fra kapittelet om bølger).
-
•
= strålingsstyrke (), = lysstyrke () – ikke intensiteten fra kapittelet om bølger eller treghetsmomentet fra mekanikken.
-
•
= irradians (), = belysningsstyrke () – ikke energiformene og fra mekanikken.
-
•
= radians (), = luminans () – ikke lydintensitetsnivået i fra kapittelet om bølger. Luminansen fra sinusgitteret i kapittelet om trigonometri og geometri er nettopp .
-
•
og = eksitans – ikke forstørrelsen fra kapittelet om geometrisk optikk. De brukes bare der de trengs.
-
•
= øyets fotopiske lysfølsomhetskurve, skrevet alltid med bølgelengdeargument; er den skotopiske. Uten argument er og vergensene fra optikk-kapitlene – dette er den farligste forvekslingen i kapittelet.
-
•
= romvinkel (ny; enhet steradian, ).
-
•
er den største fotopiske lyseffektiviteten, og den definerende konstanten bak candelaen – tallmessig like, men begrepsmessig ulike, og ingen av dem er keratometrien fra tidligere kapitler.
-
•
= bestråling eller dose (), = strålingsenergi () – begge brukt der stråling over tid teller.
Sju av symbolene her – , , , , , og – kolliderer med en betydning fra et tidligere kapittel, og gjenbruker punktnavnet fra kapittelet om vektorer; bare romvinkelen og dose-symbolet er helt nye.