Optometri · Kapittel 12

Øyets fysikk og anatomi

Fram til nå har optikken vært verktøy: brytning, linser, speil, bølger og lysmål, bygget opp hver for seg. Dette kapittelet er der de betaler seg ut i det ene objektet all klinisk optometri handler om – pasientens eget øye. Anatomien tas med bare der den forklarer noe optisk eller fysiologisk: hvorfor hornhinnen bryter mest, hvorfor linsen kan skifte styrke, hvorfor netthinnen skiller farger og hvorfor øyet ser i både grelt sollys og stjernelys. Du kjenner allerede de fleste størrelsene; her får de kropp. Vi begynner med øyet som et rent optisk system og bygger de to regnemodellene – Gullstrands skjematiske øye og det reduserte øyet – som resten av kapittelet hviler på.

Viktig

Dette kapittelet gjenbruker optikkens symboler i sine vante betydninger; der et symbol kolliderer med et fra et tidligere kapittel, gjelder dette:

•

$P$ og $V$ = styrke og vergens i dioptri, som i kapitlene om algebra og geometrisk optikk – flatestyrken $P=\frac{n_{2}-n_{1}}{r}$ og skarphetskravet $P=\frac{n^{\prime}}{L}$ brukes ordrett herfra.
•

$n$ = brytningsindeks (verdiene fra Gullstrand-tabellen i kapittelet om geometrisk optikk). $L$ = netthinneavstanden fra øyets ekvivalente bryteplan i $P=n^{\prime}/L$ . Øyets aksiallengde – hornhinne til netthinne – skrives AL og holdes atskilt fra både $L$ og fra knutepunkt–netthinne-avstanden $16.7\text{\,}\mathrm{mm}$ : tre øye-interne avstander som er nær hverandre, men ikke like.
•

$A$ = akkommodasjonsamplitude (dioptri), øyets evne til å øke sin styrke – ikke svingningsamplituden $A$ i meter fra kapittelet om svingninger og bølger, ikke et areal, og ikke forstørrelsen $M$ fra kapittelet om geometrisk optikk. Akkommodasjonsamplituden er $A=P_{\text{n\ae r}}-P_{\text{fjern}}$ fra kapittelet om algebra, mens akkommodasjonsbehovet $A=1/d$ fra kapittelet om funksjoner og grafer er behovet ved avstanden $d$ ; sammenhengen skiller kapasiteten fra behovet.
•

L-, M- og S-tapper – netthinnens tre tappetyper – skrives alltid med «-tapper» og aldri som bare $L$ , $M$ eller $S$ , som ville kollidert med luminans, forstørrelse og avstand.
•

$V(\lambda)$ og $V^{\prime}(\lambda)$ = øyets lysfølsomhetskurver fra kapittelet om radiometri og fotometri, alltid med bølgelengdeargument – uten argument er $V$ vergensen.
•

Kardinalpunktnavnene – hovedpunkt $H$ , knutepunkt $N$ , brennpunkt $F$ – og øyevinklene $\alpha$ og $\kappa$ defineres der de først brukes.

Av disse er det $A$ , L/M/S-tappene og $V(\lambda)$ som faktisk kunne forveksles med noe tidligere; resten er ren gjenbruk. Hvilken betydning som gjelder, avgjøres av sammenhengen.

Innhold

Løsningsforslag til kapittel 12