Grunnleggende kalkulus
Grenser og kontinuitet
Oppgave 6.1.1:
-
a)
Innsetting gir , og tilsvarende for resten: for , og er , og ; for , og er , og .
-
b)
Verdiene presser seg mot samme tall fra begge sider:
Algebraen bekrefter tabellen: konjugatsetningen gir for , og når .
-
c)
Nei – innsetting av gir , og divisjon med null er udefinert, så ligger utenfor definisjonsmengden. Grensen finnes likevel: den handler om veien inn mot punktet, ikke om punktet selv.
Oppgave 6.1.2:
-
a)
Innsetting gir . Konjugatsetningen og forkorting:
Kontroll: gir .
-
b)
Innsetting gir . Telleren faktoriseres med nullpunktene og : , så
Kontroll: gir .
-
c)
Innsetting gir . Utvid med ; konjugatsetningen gjør telleren til :
og dermed
Kontroll: gir .
Oppgave 6.1.3:
-
a)
gir , , , og . Hver halvering av avstanden dobler behovet – det vokser over alle grenser når krymper mot null.
-
b)
Grensen må tas ensidig fordi bare positive avstander gir mening: objektet kan ikke stå i negativ avstand fra øyet.
-
c)
Skarpt syn krever , altså ; hun kan se skarpt inn til
ti centimeter fra øyet. Kontroll: , nøyaktig amplituden. Med amplitude blir den korteste avstanden – et positivt tall uansett hvor stor er. Siden behovet vokser over alle grenser inntil hornhinnen, finnes det alltid avstander som er for korte.
-
d)
– jo lenger unna objektet står, desto mindre akkommodasjon kreves, og langt borte er behovet klinisk neglisjerbart.
Oppgave 6.1.4: Det riktige i påstanden: for alle er , og grensen finnes derfor: . Det gale: forkortingen endrer ikke definisjonsmengden, så de to er ikke samme funksjon – er udefinert i , der innsetting gir . Dermed svikter det første av de tre kravene i kontinuitetsdefinisjonen, og funksjonen er ikke kontinuerlig i ; at grensen finnes, er ikke nok. Diskontinuiteten er hevbar, men hullet må fylles ved et eksplisitt valg av funksjonsverdi lik grensen:
Da er definert, grensen er fortsatt , og de to er like – alle tre kravene er oppfylt, så er kontinuerlig i .
Oppgave 6.1.5: Ett mulig svar: start med den konstante funksjonen og lag et hull i ved å gange med brøken :
Begge kravene sjekkes. Udefinert i : innsetting gir , og divisjon med null er udefinert. Grenseverdi : for forkortes brøken til , så
Kontroll ved innsetting nær punktet: gir . Den generelle oppskriften: for et hull i punktet med grenseverdi , ta
Faktoren i nevneren gjør uttrykket udefinert i ; overalt ellers forkortes den bort og lar verdien stå igjen, så grensen er . Samme knep virker på et hvilket som helst uttrykk med grenseverdi i – konjugateksemplene i seksjonen, som , er nettopp slike hull i forkledning.
Den deriverte
Oppgave 6.2.1:
-
a)
Gjennomsnittlig endringsrate fra er :
-
b)
Ratene kryper mot 3.
-
c)
Linjen gjennom med grenseverdien som stigningstall er tangenten til grafen i punktet.
Oppgave 6.2.2:
-
a)
Vi setter inn i definisjonen og bruker første kvadratsetning:
Når , går mot , så , som skulle vises.
-
b)
Tangenten er vannrett der , altså , som gir og : punktet er . For er , så grafen er avtakende; for er , så grafen er voksende – punktet er bunnen av parabelen.
Oppgave 6.2.3:
-
a)
Gjennomsnittlig endringsrate:
Det negative fortegnet betyr at refraksjonen blir mer negativ for hvert år – myopien øker.
-
b)
Tre år videre med samme rate:
Oppgave 6.2.4:
-
a)
Raten fra forrige oppgave er per år, så «omtrent en halv dioptri i året» stemmer med utregningen. Tallet ligger like under det laveste av de to gruppegjennomsnittene metaanalysen oppgir ( og per år ved gjennomsnittlig startalder år). Kollegaens påstand er altså rimelig: progresjonen er ikke uvanlig rask for et skolebarn med enkeltstyrkebriller. Merk likevel hva sammenligningen er og ikke er: et gruppegjennomsnitt sier hva et gjennomsnittlig barn gjorde, ikke hvor grensen for «rask progresjon» går – det finnes ingen normtabell for dioptri per år å lese av slik man leser av en vekstkurve.
-
b)
Gjennomsnittet er sekantstigningen fra 8 til 11 år og kan skjule at progresjonen var ujevn – for eksempel det første året og lite de to neste. Den gjennomsnittlige endringsraten måles over et intervall, mens den momentane endringsraten er tangentens stigningstall ved én bestemt alder; er progresjonen i ferd med å bremse eller akselerere, kan den momentane raten ved 11 år avvike fra gjennomsnittet per år.
Derivasjonsregler
Oppgave 6.3.1:
-
a)
Potensregelen: .
-
b)
Ledd for ledd med potens- og konstantfaktorregelen: .
-
c)
Skriv om til potensform, : .
-
d)
Skriv om til potensform, : .
Oppgave 6.3.2:
-
a)
Produktregelen med og : .
-
b)
Kvotientregelen: . Kontroll: gir det samme med potensregelen.
-
c)
Kjerneregelen med kjerne , : .
-
d)
Kjerneregelen med kjerne , : .
Oppgave 6.3.3:
-
a)
, og gir .
-
b)
. For er og for er : grafen avtar inn mot punktet og vokser ut fra det, så .
-
c)
Symmetrilinjen er – samme førstekoordinat. Formelen fra kapittelet om funksjoner og grafer er nettopp løsningen av for den generelle andregradsfunksjonen.
Oppgave 6.3.4:
-
a)
Med er , så og . Lineariseringen om er
og .
-
b)
Feilen er . Tilnærmingen treffer så godt fordi ligger nær utviklingspunktet – avstanden er bare , liten i forhold til – og fordi rotkurven er slak der: den deriverte endrer seg langsomt for store , så tangenten følger kurven tett.
Oppgave 6.3.5: Åpen oppgave; ingen entydig fasit. Vurderingsmoment: undersøkelsen bør vise tall nær og , tolke brøken som stigningstallet til i , og begrunne entydigheten med at dette stigningstallet vokser jevnt med grunntallet – én verdi under og én over tvinger fram nøyaktig ett treff imellom.
Integraler og areal
Oppgave 6.4.1: Vi bruker antiderivert-tabellen og kontrollerer hvert svar ved derivasjon.
-
a)
Ledd for ledd med potensregelen baklengs:
Kontroll: – integranden.
-
b)
Skriv om til en potens: , og potensregelen baklengs gir
Kontroll: .
-
c)
Fra tabellen: . Kontroll: .
-
d)
Eksponentialfunksjonen er sin egen antideriverte: . Kontroll: .
Oppgave 6.4.2: Fundamentalteoremet i to steg: finn en antiderivert, sett inn grensene.
-
a)
Geometrisk kontroll: fra til stiger linjen fra høyde til høyde . Den vannrette linjen deler området i et rektangel med areal og en trekant med areal – til sammen , som integralet.
-
b)
-
c)
Oppgave 6.4.3:
-
a)
Nullpunktene: gir . Mellom dem ligger parabelen over aksen, så arealet er
-
b)
Kontroll med symmetrien om -aksen: – samme tall.
-
c)
Rektangelet har areal , og hvelvingen fyller av det. For : nullpunkter , areal
og rektangelet () fylles med . Brøkdelen er den samme: en parabelhvelving fyller alltid av sitt omskrevne rektangel – komplementet til tredjedelen skar av i brødteksten.
Oppgave 6.4.4: Utregningen er riktig, men konklusjonen er gal. Integralet måler fortegnsareal: fra til ligger sinuskurven over aksen og bidrar med (buearealet fra seksjonens siste sinuseksempel), fra til ligger den under og bidrar med
Bidragene og kansellerer – derfor null, uten at området er borte. Det geometriske arealet krever oppdeling ved nullpunktet med alt telt positivt:
Oppgave 6.4.5:
-
a)
Randen er den rette linjen fra spissen i origo til grunnflatekanten i punktet ; en rett linje gjennom origo med stigningstall har likningen . Tverrsnittet i posisjon er derfor en sirkel med radius – radien vokser i samme forhold som avstanden fra spissen, fra i spissen til ved grunnflaten. Sirkelarealet gir tverrsnittarealet
-
b)
Skivemetoden: volumet er integralet av tverrsnittarealet fra spissen til grunnflaten . Konstanten settes utenfor, og potensregelen baklengs gjør resten:
Sylinderen med samme grunnflate og høyde har volum , så kjeglen utgjør av den. Rimelighetskontroll: kjeglen smalner mot en spiss og må romme mindre enn sylinderen, og tredjedelen er nettopp den klassiske kjegleformelen fra geometrien.
Anvendelser i optometri
Oppgave 6.5.1:
-
a)
Potensregelen på gir
-
b)
Ved :
Enheten leses rett av Leibniz-brøken: i dioptrier delt på i meter gir dioptri per meter. Som kontroll: ved var raten per meter, og en dobling av avstanden skal dempe raten med kvadratet, – det stemmer.
Oppgave 6.5.2: Ved er raten
Én centimeter nærmere betyr , så lineariseringen gir
Den eksakte endringen er
Tangenten bommer altså med om lag – rundt – og undervurderer litt fordi kurven krummer bort fra tangenten når du beveger deg fra berøringspunktet. For et overslag på én centimeter er det mer enn godt nok.
Oppgave 6.5.3:
-
a)
Med :
-
b)
Forholdet mellom tallverdiene er
så én centimeter koster ganger mer akkommodasjon ved ( per centimeter) enn ved ( per centimeter). Forholdet er kvadratet av det omvendte avstandsforholdet, akkurat som i brødteksten. Ett ord: kvadratet – raten faller med kvadratet av avstanden, ikke med avstanden selv.
Oppgave 6.5.4:
-
a)
Sekantstigningen over hele perioden er
-
b)
I hvert delintervall:
Progresjonen er ikke jevn: den løp med per år fra til år og har bremset til per år det siste året. (Kontroll: det tidsveide snittet gjenskaper svaret i a).)
-
c)
To av de tre ratene faller mellom de to gruppegjennomsnittene og per år: gjennomsnittet på per år midt imellom og den første fasen på per år nærmere den bratte enden. Det siste året, per år, ligger så vidt utenfor – nærmere null enn den roligste av de to gruppene. De to tallene er dessuten ikke et normalområde å ligge «innenfor»: de er gruppegjennomsnitt for to ulike opphavsgrupper ved startalder år, og metaanalysen sier selv at raten avtar med økende startalder. Barnet her er eldre enn det, så den sammenlignbare forventningen ligger nærmere null enn per år – og da er per år i overkant, ikke midt på treet. Og gjennomsnittsraten over hele perioden er en sekant, ikke en tangent: den skjuler at progresjonen hadde en brattere fase i starten og har roet seg. Hadde du bare hatt målingene ved og år, ville du ikke sett bremsingen i det hele tatt – derfor må vurderingen bygge på delintervallene, ikke bare på totalen.
Oppgave 6.5.5:
-
a)
Skriv pilhøyden med den dimensjonsløse hjelpestørrelsen :
Linearisér om : kjerneregelen gir , så og , og
Innsatt:
som er den paraksiale formelen. Den er altså tangenttilnærmingen til rotuttrykket, gyldig når er liten.
-
b)
Lineariseringen av om bruker og med :
Radianer er ikke valgfritt: derivasjonsregelen – og dermed stigningen i origo – hviler på grensen , som bare gjelder med i radianer. Måles vinkelen i grader, blir stigningen , og tilnærmingen bryter sammen.
-
c)
Begge er lineariseringer – den generelle ideen fra dette kapittelet, kurven byttet mot sin tangent nær berøringspunktet, med en feil som vokser kvadratisk med avstanden fra det. Tommelfingerregler fra seksjonens tabeller: holder seg innenfor rundt én prosent for vinkler opp mot –, og pilhøydeformelen innenfor rundt én prosent så lenge sonehøyden er høyst omtrent en femtedel av krumningsradien, . Andre formuleringer med samme innhold er like gode.