Trigonometri og geometri
Vinkler og vinkelmål
Oppgave 5.1.1: Vi bruker omregningsbroen : gang med fra grader til radianer, og med tilbake.
-
a)
og .
-
b)
og .
-
c)
Fra bueminutt til grad deler vi på : . Videre er .
Oppgave 5.1.2: Vi bruker synsvinkelformelen baklengs, , med , altså .
-
a)
– som for -optotypen i eksempelet.
-
b)
.
-
c)
.
Høyden er proporsjonal med avstanden: halvparten så langt unna krever halvparten så høy bokstav for samme synsvinkel.
Oppgave 5.1.3: Korden på regnes som buelengde, så , og radien er .
-
a)
Radiandefinisjonen gir direkte
Kontroll: .
-
b)
Vi ganger med :
Oppgave 5.1.4: Vi regner ut synsvinkelen i begge tilfeller med , med begge lengdene i samme enhet. På : , så . På : , så . Forholdet er det samme, og da er synsvinkelen den samme: påstanden er riktig – begge bokstavene spenner ut . Dette er nettopp seksjonens poeng om at to objekter som spenner ut samme synsvinkel, danner like store bilder på netthinnen – den nære bokstaven er fysisk halvparten så høy, men står halvparten så langt unna.
Oppgave 5.1.5:
-
a)
Vi bruker med og :
En -ekvivalent bokstav på lesehold er altså godt under en millimeter høy.
-
b)
Åpen deloppgave; ingen entydig fasit. Vurderingsmoment: oppgaven bør oppgi både en klinisk avstand og et vinkelkrav (visusstandard i bueminutter), og fasiten skal følge av med konsistente enheter.
Trigonometriske definisjoner i rettvinklede trekanter
Oppgave 5.2.1: Alle verdiene leses rett av de to spesialtrekantene.
-
a)
og – samme verdi, for i ––-trekanten er -vinkelens motstående katet nettopp -vinkelens hosliggende.
-
b)
, siden de to katetene i det halverte kvadratet er like lange.
-
c)
og .
-
d)
og . Produktet er
som det skal: de to vinklene ser samme katetpar fra hver sin ende, så det ene forholdet er det andres resiproke.
Oppgave 5.2.2:
-
a)
Med gir formelen
Kontroll: .
-
b)
Tommelfingerregelen gir – omtrent for lavt. Det stemmer med at regelens faktor ligger rundt over den eksakte : en for høy faktor fra prismedioptrier til grader gir et tilsvarende for lavt vinkelanslag den andre veien.
Oppgave 5.2.3:
-
a)
Sideforskyvningen er motstående katet og krumningsradien hosliggende katet, så
Kontroll: , som stemmer med forholdet.
-
b)
Punktet på motsatt side gir samme vinkel til andre kant av aksen, så hele sentralvinkelen er
Oppgave 5.2.4:
-
a)
Eksakt med , mot regelens prismedioptrier per grad:
-
•
: eksakt ; regelen gir – for høyt, cirka .
-
•
: eksakt ; regelen gir – for høyt, cirka .
-
•
: eksakt ; regelen gir – for lavt, altså .
-
•
-
b)
Ved og er tangensen fortsatt nesten lineær – den eksakte faktoren per grad ville gitt henholdsvis og , bare under det eksakte ved – så nesten hele avviket er avrundingen . Ved løfter krumningen den sanne verdien over -linjen (), mer enn avrundingens overskudd på ; da dominerer krumningen, og regelen ender under.
-
c)
En forsvarlig formulering: regelen er et hodeoverslag for små vinkler, der den absolutte bommen holder seg under noen tideler av en prismedioptri per grad – den ligger da systematisk cirka for høyt. Kollegaen tar feil i «alltid»: ved store vinkler vokser den absolutte bommen til mange prismedioptrier, og gjelder bare for små vinkler og med i radianer – ikke «uansett».
Oppgave 5.2.5: Åpen oppgave; ingen entydig fasit. Et godt svar begrunner valget av forhold ut fra hvilke to sider av trekanten som er kjent og hvilken størrelse som søkes, og fasiten skal la seg kontrollere ved å sette svaret tilbake inn i forholdet.
Enhetssirkelen
Oppgave 5.3.1:
-
a)
Fortegnene følger av koordinatene til punktet i hver kvadrant:
Kvadrant Første (–) Andre (–) Tredje (–) Fjerde (–) -
b)
ligger mellom og , altså i tredje kvadrant. Der er og , så cosinus og sinus er begge negative; tangens er kvotienten av to negative tall og dermed positiv:
Oppgave 5.3.2:
-
a)
ligger i andre kvadrant; referansevinkelen er , og cosinus er negativ der:
-
b)
ligger i tredje kvadrant; referansevinkelen er , og sinus er negativ der:
-
c)
ligger i tredje kvadrant; referansevinkelen er , og tangens er positiv der (sinus og cosinus har samme fortegn):
-
d)
ligger i fjerde kvadrant; referansevinkelen er , og cosinus er positiv der:
Oppgave 5.3.3:
-
a)
Identiteten gir
så . I andre kvadrant er , så sinus er positiv, og vi må velge plusstegnet:
-
b)
Tangens er kvotienten:
som stemmer med at tangens er negativ i andre kvadrant.
Oppgave 5.3.4: Påstanden er ikke riktig. Siden , er de to vinklene koterminale: én hel omdreining ekstra bringer det dreide benet tilbake til nøyaktig samme punkt på enhetssirkelen. Sinus er -koordinaten til , og samme punkt gir samme koordinat, så . Det sanne i resonnementet er at er en større vinkel – den beskriver mer dreining. Det gale er antakelsen om at sinusverdien vokser med vinkelen: verdien avhenger bare av hvor punktet lander, og det gjentar seg for hver hele runde på . Konklusjon: påstanden er feil; .
Oppgave 5.3.5: Åpen oppgave; ingen entydig fasit. Vurderingsmoment: sjekk at referansevinkelen er regnet med riktig kvadrantformel ( i tredje kvadrant, i fjerde), at fortegnene til , og følger kvadranten, og at den negative koterminale vinkelen framkommer ved å trekke fra den valgte vinkelen.
Trigonometriske funksjoner
Oppgave 5.4.1: Vi leser av formen : amplituden er og perioden .
-
a)
Amplitude , periode .
-
b)
Amplitude , periode .
-
c)
Amplitude , periode .
-
d)
Amplitude , periode .
Oppgave 5.4.2:
-
a)
Én syklus er , og på spenner ut om lag , så én syklus dekker (sjekk: gir ).
-
b)
Én syklus per gir
-
c)
Nærmere enn dekker hver syklus en større synsvinkel, så antall sykler per grad synker – gitteret virker grovere.
Oppgave 5.4.3:
-
a)
Amplituden er tallet foran sinusen, . Perioden er , så gir (sjekk: gjentar seg når har vokst med , altså etter ).
-
b)
Dobles , halveres perioden til : stripene blir smalere, og den romlige frekvensen dobles.
Oppgave 5.4.4:
-
a)
Ved ligger punktet på enhetssirkelen i , så og
som er udefinert. Det er et eksempel på forbudet mot å dele på null fra kapittelet om de vanlige regneoperasjonene.
-
b)
Kalkulatoren gir og : når nedenfra, krymper mot null mens går mot , så tangens vokser uten grense mot – den loddrette asymptoten i grafen.
-
c)
Tangens er udefinert overalt der cosinus er null, altså ved ; i – er den andre vinkelen .
Oppgave 5.4.5: Åpen oppgave; ingen entydig fasit. Vurderingsmoment: fasiten i b) skal la seg etterprøve med seksjonens egne verktøy – romlig frekvens via -regelen (eller ), eller amplitude og periode – og tallene bør være valgt så regningen går for hånd.
Trigonometriske identiteter
Oppgave 5.5.1:
-
a)
Vi løser grunnidentiteten for sinus, med positivt fortegn fordi er spiss:
Dette er ––-trekanten igjen: .
-
b)
Tangens som kvotient:
-
c)
Komplementsammenhengen bytter om sinus og cosinus:
Oppgave 5.5.2:
-
a)
Sumformelen for cosinus med og , med tabellverdiene satt inn:
-
b)
Sumformelen for med de samme vinklene:
-
c)
Siden , gir komplementsammenhengen – og a) og b) ga da også nøyaktig samme uttrykk, .
Oppgave 5.5.3:
-
a)
I nevneren vil vi bli kvitt -tallet, så vi velger ; da er . I telleren bruker vi , og en og en forkorter:
som skulle vises.
-
b)
De to andre formene lar -tallet i nevneren stå – eller – så du må uansett innom grunnidentiteten for å komme til ; formen fjerner -tallet direkte.
Oppgave 5.5.4:
-
a)
Med er venstre side , mens høyre side er . Sidene er ulike, så påstanden er gal – sinus fordeler seg ikke over en sum.
-
b)
Den riktige sumformelen er
Med :
som stemmer med tabellverdien for .
Oppgave 5.5.5: Åpen oppgave; ingen entydig fasit. Vurderingsmoment: sjekk at den valgte vinkelen faktisk ikke er en tabellvinkel, at dekomponeringen i to tabellvinkler stemmer, og at det eksakte uttrykket matcher kalkulatorverdien – eksempelvinkelen gir .
Sinussetningen og cosinussetningen
Oppgave 5.6.1:
-
a)
Vinkelsummen gir .
-
b)
Avstanden ligger overfor hjørnet , så ; den kjente strekningen ligger overfor og er dermed side . Sinussetningen gir
Oppgave 5.6.2:
-
a)
Cosinussetningen – med to sider og den mellomliggende vinkelen (SAS) finnes ikke noe kjent side–vinkel-par, så sinussetningen kommer ikke i gang.
-
b)
Med , og , der :
så avstanden mellom endepunktene er .
Oppgave 5.6.3:
-
a)
Cosinussetningen, løst for vinkelen. Sinussetningen kan ikke starte fordi den trenger et fullt side–vinkel-par – her er alle tre sidene kjent, men ingen vinkel.
-
b)
Cosinussetningen løst for vinkelen gir
og er standardverdien for , så . Kontroll: med gir cosinussetningen tilbake .
Oppgave 5.6.4:
-
a)
Ja, hun har rett. Pythagoras: . Cosinussetningen: , så på begge måter – de to regningene gir nøyaktig samme svar.
-
b)
I cosinussetningen er korreksjonsleddet det eneste som skiller den fra Pythagoras. Når , er , leddet forsvinner, og setningen reduseres til . Pythagoras’ setning er altså spesialtilfellet av cosinussetningen for rett vinkel, og snarveien er derfor ikke en annen metode, men den samme.
Oppgave 5.6.5: Åpen oppgave; ingen entydig fasit. Vurderingsmoment: i c) skal begrunnelsen få fram at vinkelen overfor den korteste siden alltid er spiss – da er den spisse løsningen fra sinussetningen den eneste gyldige, og det tvetydige tilfellet oppstår ikke.
Plane figurer: areal og omkrets
Oppgave 5.7.1: Diameteren er , så radien er , og vi bruker .
-
a)
Omkretsen er
Samme svar følger av .
-
b)
Arealet er
med to gjeldende siffer. Kontroll med gir det samme.
Oppgave 5.7.2: Radien er og sentralvinkelen .
-
a)
Omregningen til radianer er
-
b)
Buelengden følger av :
-
c)
Sektorarealet følger av :
-
d)
Gradformelen gir
samme bue som i b) – radianformelen er gradformelen med faktoren regnet inn i vinkelen på forhånd.
Oppgave 5.7.3: Vi bruker for hver diameter.
-
a)
-
b)
Forholdet mellom lysmengdene er forholdet mellom arealene:
Kontroll: .
-
c)
Arealet vokser med kvadratet av diameteren – diameteren inngår som i . En dobling av diameteren gir derfor ganger arealet, og dermed fire ganger lysinnslippet, ikke to.
Oppgave 5.7.4: Åpen oppgave; ingen entydig fasit. Et godt svar velger formel etter hva som faktisk er oppgitt i egen oppgavetekst – for eksempel bare når to sider og mellomliggende vinkel er gitt – og har en gjennomregnet fasit som stemmer ved kontrollregning.
Tredimensjonal geometri
Oppgave 5.8.1:
-
a)
Volumet av en rett boks er grunnflaten ganger høyden:
som svarer til .
-
b)
Overflaten er summen av de seks sidene, parvis like:
Oppgave 5.8.2:
-
a)
Grunnflateradien er halve korden, . Pilhøyden er
-
b)
Det krumme arealet av bakflaten over den optiske sonen er
Oppgave 5.8.3:
-
a)
Grunnflateradien er halve korden, , og kalotthøyden er pilhøyden
-
b)
Kalottens krumme areal er
-
c)
Hele kuleflaten har areal , så kalotten utgjør brøkdelen
altså om lag av en full kuleflate med samme radius.
Oppgave 5.8.4:
-
a)
Radien er halve diameteren, , og kulevolumet blir
-
b)
Modellens er for høy sammenlignet med normalverdien : avviket er , som gir for mye.
-
c)
Globusen er ikke helt kuleformet: de tre diametrene – om lag på tvers, opp–ned og til langs aksen – skiller seg fra hverandre, så en kule bygd på aksiallengden alene gjenskaper ikke formen. Diameteren som treffer , finner vi ved å løse :
altså diameteren ; kontroll: .
*Sfærisk geometri
Oppgave 5.9.1:
-
a)
Vinkelsummen er , så eksessen er
En plan trekant kan ikke ha disse vinklene, for i planet er vinkelsummen alltid nøyaktig – her overstiger den med hele , noe bare en kuleflate tillater.
-
b)
Omregnet til radianer er og . Buelengdeformelen med gir
Fordi punktene deler meridian, er vinkelavstanden mellom dem differansen , så buen mellom dem er
Kontroll: buene ligger på samme storsirkel, så differansen gir det samme.
Oppgave 5.9.2:
-
a)
Hver meridian møter ekvator vinkelrett, så begge hjørnene på ekvator er rette. Og fordi turen langs ekvator er , står de to meridianene fra hverandre – vinkelen ved polen er også rett. Med blir eksessen
-
b)
Fire slike trekanter – fire kvartsegmenter av ekvator, hver med spiss i nordpolen – dekker den nordlige halvkula, og fire til dekker den sørlige. Åtte like trekanter dekker altså hele kula, så hver dekker brøkdelen . Arealformelen bekrefter proporsjonaliteten: i radianer gir , og delt på hele kulearealet blir brøkdelen – symmetriargumentet og peker på samme svar.
Oppgave 5.9.3:
-
a)
Forholdet er med i radianer. For rad er , så forholdet blir
For rad er , så
Begge stemmer med tabellen i teksten.
-
b)
Ja, for små utsnitt er det forsvarlig: ved skiller korde og bue bare rundt én promille, langt under det som betyr noe i praktisk måling. Først rundt når avviket omtrent én prosent og begynner å bli merkbart – det er der den plane tilnærmingen må brukes med omtanke.
-
c)
Arealet er proporsjonalt med eksessen, . En liten trekant har lite areal, dermed liten eksess – og siden vinkelsummen er , ligger den da tett ved . «Liten trekant» og «vinkelsum nær » er derfor samme utsagn lest gjennom : krymper flaten, krymper avviket fra planet i samme takt.
Oppgave 5.9.4:
-
a)
Med , polarvinkel lik eksentrisiteten og asimut lik meridianen gir omregningsformlene , , . Punktet på meridianen :
og punktet på meridianen :
-
b)
Innsetting gir
så . Gjetningen på holder ikke: begge punktene ligger bare fra fikseringsretningen og er derfor langt nærmere hverandre enn meridianvinklene antyder. Kontroll med korden: avstanden mellom punktene er , og gir samme .
-
c)
Regelen: meridiandifferansen er den sfæriske avstanden nøyaktig når begge punktene har eksentrisitet – da ligger de på storsirkelen som har fikseringsretningen som pol, og buen mellom dem spennes av asimutdifferansen alene. Et punktpar der den gir svaret direkte: eksentrisitet på meridianene og gir og , så og – lik meridiandifferansen. Ethvert annet par med eksentrisitet duger like godt.